Vaner
Det er ofte jeg går rundt å tenker på hvor mye vi legger vår lit til vaner og rutiner i hverdagen. Det startet bare som en ny bevegelse eller som en ny oppgave for oss, men som til slutt ble vår vane i akkurat den oppgaven det gjelder. Se for deg noe så enkelt som å spise med kniv og gaffel. De aller fleste gjør det på regelmessig basis. Vi lærte det som barn/ungdommer. Hva bestemte at du nå holder kniven i høyre og gaffelen i venstre? Nå tenker du ikke på det, du bare gjør det. Av vane. Slik er det egentlig med det meste vi gjør i løpet av dagen. Livet vårt handler om vaner og rutiner. Hva du har tilegnet deg av bevegelser, oppgaver og mønstre tidligere. Hvordan du pusser tennene på samme måte hver morgen. Hvordan du tar på deg t-skjorten. Hvordan du knyter skolissene dine. Hvordan du sitter på jobben. Hvordan du startet å telle trappetrinn når du gikk i trappa, og nå klarer du ikke slutte med det. Alt dette er ikke noe du trenger å tenke over, du bare gjør det. Hjernen og nervesystemet har automatisert disse oppgavene. Neste gang du skal knyte skolissene dine, prøv å gjøre det på en annen måte enn du har gjort tidligere, og se hvor vanskelig det er å bryte med mønstre som allerede er godt innarbeidet.
Kroppen vår har utrolig godt av å lære nye mønstre hele tiden. Når var det sist at du la ned masse arbeid og innsats i å lære noe nytt? Eller videreutviklet noe du allerede har brukt tid på tidligere? Ofte går man og stamper i den samme grøten og forholder seg veldig til komfortsonen. Det er sunt for både hode og kropp med nye impulser.
Dirigenten og pianisten
Hvordan fungerer alt dette når det kommer til trening da? Hvorfor hjelper trening og øving deg til å lære nye oppgaver, bevege deg bedre eller å bli sterkere? Hva skjer i lillehjernen og hjernebarken? Hjernen din lærer etter hvert å hemme eller stoppe uønskede bevegelser. Den aktiverer nerveceller som hemmer uønskede bevegelser, slik at bare de ønskede bevegelsene kan skje. Det krever tid og trening for at hjernebarken og hjernestammen skal lære seg nye bevegelser og i denne sammenhengen- bevege kroppen bedre og mer effektivt. Å lære nye ting gjør at nervecellene i hjernen din etablerer nye forbindelser med andre nerveceller. Når du lærer mer og noe nytt, danner nerveforbindelsene dine et mer komplekst nettverk (kan se ut som edderkoppens spindelvev).
Lillehjernen
Lillehjernen hjelper hjernen til å finkoordinere muskelbevegelser. Lillehjernen kan sammenlignes med en dirigent i et orkester. Dirigenten ser musikken som den er skrevet og hører musikken slik den spilles. Om det blir en feil et sted i orkesteret, prøver dirigenten å fikse det ved å få noen av musikerne til å spille høyere, mykere, raskere eller langsommere. Lillehjernen fungerer på samme måte for kroppen vår. Den finjusterer våre bevegelser. Lillehjernen får informasjon fra motorisk cortex og fra sensorer i ledd og muskler. Den kan sammenligne disse to typer informasjon og endre kommandoene til musklene. Når lillehjernen ikke fungerer riktig, som når en person er full, kan personen ikke finkoordinere musklene og bevegelsene på samme måte. Alkohol sakker farten til nervecellene og gjør at aktiviteten blir forsinket. Som et resultat av dette kan personen snuble og sliter med å gå på en rett linje. Lillehjernen bruker mye kortere tid på å justere handlingen enn det vil ta å endre handlingen til noe helt annet. Har man bestemt seg for en ting man ønsker å gjøre, tar det syv ganger så lang tid å endre dette i forhold til hva det ville ha gjort hvis man bare trenger å justere den riktige handlingen.
Hvis man kan se på den motoriske cortex´en som et piano, så har hver muskel og område på kroppen hver sin tangent.
«Det er for eksempel stor forskjell på hvilken melodi jeg og blant annet Lionel Messi klarer å få frem når det gjelder å spille fotball. Han spiller Backstreet Boys mens jeg er tonedøve Tommy som høres ut som en tørr svamp på tavla.»
Hvilke bevegelser som skjer handler om hvilke tangenter pianisten treffer. Klarer pianisten å treffe de riktige tangentene og samtidig ha en flyt, bestemthet og ryddighet i hvordan han spiller, så vil han skape god musikk og lage et helt fantastisk stykke. Er det derimot ukoordinert, uten flyt, ikke bestemt eller uryddig, vil det ikke skape gode melodier fra pianoet. Slik er det også når vi beveger oss, gjør ulike oppgaver eller øvelser. Derfor er det viktig å se på seg selv som en pianist når man skal utføre ulike oppgaver effektivt. Det handler om at hjernen klarer å finne de tangentene som passer til de ulike oppgavene. Hver tangent representerer en muskel og et område, og disse vil man også at skal kobles til riktig tid/oppgave/bevegelse.
Se på dette eksempelet. Du starter med en øvelse du aldri noensinne har gjort. Det blir som å spille piano for første gang og kroppen aner ikke helt hvilke tangenter den skal spille på. Det samme skjer med kroppen når noe nytt kommer. For eksempel når du skal ta en knebøy, et markløft, en vending eller et rykk. Hjernen vår kjenner ikke til oppgaven og trenger trening og øving for at det skal bli bedre. Ikke bare øving i seg selv, men GOD øving. Det er bedre å «practice perfect» i 20 minutter enn å øve på halv maskin i 1 time. Det kan være at du starter som en pianolærling, men etter hvert begynner å spille bedre og bedre musikk. Kroppen og hjernen begynner å danne nye, gode og hensiktsmessige motorprogrammer om en aktivitet den aldri har gjort før. Til slutt automatiseres dette og du trenger nesten ikke tenke på hva du skal gjøre siden kroppen allerede kjenner igjen oppgaven og har gjort dette mange nok ganger til å si at: «nå fikser jeg dette på egen hånd uten at du trenger å tenke så mye».
«Alle starter som lærlinger her i livet, og hva man bruker tid på er det man blir god på.»
Hjernen og nervesystemet er fantastisk i så måte til å tilpasse og adaptere seg nye aktiviteter og oppgaver.