Gjennom hele barndommen og tidlig skolealder stilles man foran valg som når man tenker grundig gjennom de er ganske vanskelig å svare på. Valget om hva man skal bli når man blir stor er nesten umulig å svare på når man faktisk må bestemme seg. De fleste har vel et eller annet minne om en eller annen rådgiver som gav deg tips om hva du burde bli når du vokste opp. Hvor flink du var i noen fag gav tegn på hva du burde jobbe med....RESTEN AV LIVET!!!

Når man blir eldre forstår man litt hvor vanskelig dette er. På den tiden man fikk spørsmålet og skulle velge retning visste man knapt hvem man var selv og enda mindre hva man hadde lyst å gjøre de neste 50 årene. Gjennom årene og utviklingen forandrer man hårstil, klesvalg, bosted, kjæreste, bilsmak, drømmer og visjoner så hvordan i all verden skal man kunne være i stand til å ta det riktige valget?

Valget man tar om hva man skal bli styrer hvilken retning man bør ta skolevalg og hva man må/bør prioritere for å kunne følge denne "drømmen" (som de fleste ikke vet hva er). Resultatet er i veldig mange tilfeller at man ender opp i et skole- og yrkesvalg der man ikke trives og der man gleder seg til hver fredag.

Siden man har lov til å endre alle andre valg i livet og alt i de fleste tilfeller går i perioder burde man jo kunne gjøre det samme med yrkesvalg, eller hva?

Alt til sin tid...

I noen perioder har man interesse som handler om å spille i rockeband og man legger all sin tid på å lære seg å spille gitar. Dag ut og dag inn øver man med drømmen og håpet om en dag å bli rockestjerne. Så en dag...er ikke dette gøy lenger. De fleste finner da noe nytt de trives med. Og, kanskje dette tilogmed er din nye drøm..i en periode. Slik fortsetter det. Yrket derimot, skal man velge og holde seg til hele livet.

I mine øyne burde man ha lov til å gjøre nye valg. Man endres som person, miljøet og menneskene man tilbringer tid med eller i endres og interesser endres. Da er det jo helt naturlig at man skal kunne velge en ny retning.

Gjennom AFPT har vi støtt på HUNDREVIS av mennesker som har endret retning. Alt fra finansmeglere, eiendomsmeglere, frisører, revisor og regnskapsførere til snekkere og malere har kommet med ønsket om å følge sin drøm som de har akkurat i dag. Mange av disse gjør det naturlige, jobber noen år med sitt nåværende drømmeyrke og bytter jobb eller retning senere. Noen går tilbake til gammelt yrke, noen blir og noen gjør helt nye valg.

Derfor er spørsmålet mitt som følger: Ville det ikke være naturlig å få lov til å gjøre valg basert på hvor man er her og nå?

Detver trist å se og høre om mennesker som har tatt en lang utdannelse, sitter med store studielån i hundretusenkroners-klassen for senere å oppleve at de hadde valgt feil, men nå har de ikke så mye annet valg enn å bli i det valget de engang tok.

Du kan bli flink på alt du er interessert i...

Det burde være lov å være en person som ikke har et "kall". En person som endrer seg og sine interesser og drømmer med årene og som kan gjøre valg basert på hvor de er her og nå. Disse menneskene burde kunne kalles MULTIPOTENSIELLE, det vi si en person som kan bli veldig flink i mye. Noen tro jeg nå snakker om de smarteste, men dete r ikke det jeg gjør. Jeg snakker om de som har evnen til å dykke veldig dypt inn i materien til det de velger å gjøre og dermed bli veldig flink på det de er involvert i. I mitt hode (personlig oppfatning) er det ytterst få ting man ikke kan lære om man går inn for det og jeg er også av den oppfatning at mennesker som virkelig går inn for noe, selv om det er i en kortere periode, blir flinkere enn en person som ikke er interessert.

Personlig Trening er et yrke som for mange er det de har som "kall" og for noen er et mellomstadie eller en hvilepause i en periode, som alle andre yrker kan være. Om du er brennende interessert i trening, helse og ernæring i dag; hvorfor ikke ta steget fullt ut og prøve det. Kanskje du ikke blir i det yrket resten av livet, men i en periode har du fått lov til å gjøre og leve av det du brenner mest for.

"You are allowed to change your mind"

For mange år siden hørte jeg et enkelt ordtak "You are allowed to change your mind" og dette er noe jeg mener selvfølgelig gjelder for alle. Uansett hva du har valgt har du lov å endre mening. Hva ville vel være tristere enn at man på livets siste dag skulle se tilbake og vite at valgene man tok i var feil for deg....

Derfor: om du er en av de som ikke er helt sikker på hva du skal bli og er redd for at du er alene om det, fortvil ikke. De aller fleste sitter med samme tvilen og kanskje du er en av de som hadde blitt bra på hva som helst, om du bare legger ned innsatsen på det. Om ditt valg senere viser seg å ikke være det du ønsker der og da, husk "you are allowed to change your mind"...

Med håp om at du tar riktige valg...for deg.