Et studie utført av Dr. Stuart McGill (1) ble det testet om forbedring i passiv hoftefleksjon fører til en bedre funksjonell bevegelse. Det vil for eksempel si: vil økt hoftefleksjon i en test uten belastning også føre til at man kommer dypere i knebøy som er et funksjonell bevegelsesmønster?

Vil økt passiv dorsalfleksjon i ankelen føre til en bedre knebøy? Det er absolutt mulig, men definitivt ikke sikkert. I den overnevnte studien testet man aktiv stående hofteekstensjon, utfall, en stående rotasjon og strekkøvelse og trening på elipsemaskin. Studien konkluderes det med at forbedring i passiv hoftefleksjon ikke fører til en bedre funksjonell bevegelse (selv om mobiliteten økte vesentlig), og det anbefales at man i rehab-regimer bruker tid på å innbane nye bevegelsesmønstre for å utnytte den forbedringen i mobiliteten som har skjedd. 

Det samme vil gjelde for trenere. Dersom du får kundene eller deg selv til å øke mobiliten i hoften, ankelen eller skulderen må du i tillegg befinne deg ganske ofte i den posisjonen hvor du har hentet inn ekstra ROM for at mobiliteten faktisk skal forbedres over tid. Det betyr for en kunde som sliter med dårlig ankelmobilitet at vedkommende også bør tenke bevisst på å sette seg mer knedominant for å presse seg ut i end-range mobilitet.

Det konkluderes med: ”These results indicate that changes in passive ROM or core endurance do not automatically transfer to changes in functional movement patterns.”

Referanse:
(1) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23591949