Fremgangsmåte
Forskerne så på muskelstyrke og hvordan det påvirket muskelakvitet i setemuskler som gluteus maximus og medius, innrotasjonsbevegelse i hoften ved forskjellige grupper i landingen fra et hopp. 41 menn og 41 damer(mosjonister uten noen skader de siste seks månedene) ble rekruttert til undersøkelsene.
Forskerne startet med å måle utrotasjon i hofta og styrke i abduksjon ved hjelp av et dynamometer.
Deretter målte forskerne vinkler i ledd og EMG(elektro myografisk måling) for å se på muskelaktiviteten i gluteus maximus og medius mens testpersonene gjorde en landing fra et hopp fra en 30 cm høy boks. De landet på en kraftplate. Testpersonene ble delt i tre like store grupper(høy, medium, lav) etter hvor sterk utrotasjon og abduksjon de hadde i hoften.
Resultat
Det viste seg at det var store forskjeller i styrken i de nevnte bevegelsene mellom "høy" og "lav" gruppene. Den sterke gruppen bestod mest av alt av menn, mens den svake gruppen bestod av flest damer.
Forskerne fant ingen signifikante forskjeller i de målte parametrene i det bena traff bakken fra hoppet. De fant imidlertid at de som var sterke i utrotasjon landet i en mindre utrotert posisjon og hadde mindre valgus-kollaps enn de svake.
I forhold til EMG-målingene så fant forskjerne ut at gruppen som var sterk i hofteabduksjon hadde lavere aktivitet i gluteus medius enn de som var svake i hofteabduksjon.Det samme gjaldt for de som var sterke i utrotasjon i hofta - de hadde lavere EMG aktivitet.
Forskerne fant at individer med lite kraft i hofteabduksjon og utrotasjon i hoften hadde høyere EMG aktivitet i landingen fra hoppet til tross for temmelig lik utførelse på hoppet. Forskerne tror at disse personene har en kraftigere "neural driver"/aktivering av nervesystemet for å opprettholde korrekt posisjon.
Referanse:
The influence of hip strength on gluteal activity and lower extremity kinematics, by Homan, Norcross, Goerger, Prentice and Blackburn, in Journal of Electromyography and Kinesiology, 2012
http://www.scicombinator.com/articles/126100
