Mangel på aktivitet
”Jeg sender bare en mail”. Selv om personen på pulten ved siden av er den som skal ha beskjeden eller om det er kontoret ved siden av som budskapet skal til så har mail, SMS eller lignende tatt plassen fra de få skrittene man før tak for å overbringe beskjeden. Før var det en selvfølge å ta de nødvendige skrittene, men i dag har teknologiske fremskritt gjort at vi slipper. De få skrittene er ikke mange i seg selv, men når de gjennomføres hver dag, hver uke, hver måned, hvert år så blir det totalt noen steg.
Det anslås at man behøver ca 10.000 steg pr dag for å være tilstrekkelig i aktivitet for å holde vekten. I et eget lite prosjekt bar jeg skritteller i noen måneder og det var få dager hvor jeg var i nærheten av 10.000 steg uten en ekstra gåtur eller joggetur. Vanligvis lå jeg etter en normal dag på kontoret rundt 2500-3000 steg i løpet av en dag. Javisst løftet jeg vekter, men 20 serier er ikke mer enn ca 15 minutter aktivitet. Så, siden det anses at det behøves minimum 30 minutter daglig tror jeg faktisk selv at jeg ikke i alle uker når denne målsetningen. Man skal ikke kaste stein i glasshus... Allikevel har jeg et relativt sunt liv og kosthold generelt, noe som holder vekten under kontroll. Om jeg ikke hadde gjort det hadde nok vekten steget temmelig raskt, selv om jeg anser meg selv som "aktiv".
Dårlige matvaner
Med dårlige matvaner tenker jeg ikke bare på valget av mat, men like mye vanene rundt det. Familien fra noen få ti-år tilbake hadde middagstid som en hellig tid. Ikke bare skapte det et samhold og en tilhørighet i familien, men det var også en måte å etablere positive vaner rundt mat. Dagens familie spiser ofte like mange middager som det finnes mennesker. En skal på fotball, en jobber lenge, en skal møte venninner, en skal trene. Hva med å etablere faste middagsrutiner. Om ikke hver dag så kanskje i hvertfall noen dager i uken. Fordelen med mat er i tillegg at alle må spise så kanskje en tanke er å avtale middagsdate med andre i samme situasjon.
Gode vaner etableres over tid og det krever at man setter av tid til både planlegging og kanskje i mange tilfeller gir avkall på noe annet. I egen oppvekst var det alltid middag kl 1630 på hverdager og 18 på lørdager. Dette er en av de beste minnen jeg har fra barndommen og jeg er helt sikkert på at mye av dette skapte gode vaner.
Stress
Stress gjør at man sover dårligere, har større søtsug, sannsynligvis er våken i flere timer hvor man kan spise, samt at dårlig søvn er satt i sammenheng med bukfedme, den farligste formen for fettlagring. Nå er det ikke slik at fettet kommer av seg selv om man sover mindre og stresser mer. Fortsatt må kaloriene spises, de dukker ikke mystisk opp fra ingenting. Men, stress har vist seg å kunne medføre økt fettinnlagring i buken, og større tilbøyelighet til å spise søtt. I dagen samfunn hvor det ikke er faste etablerte spisetider er det veldig mye lettere å småspise i løpet av dagen og dermed ha dårligere kontroll over hva man putter i seg av kalorier. Det sies at man skal spise lite og ofte, men om man småspiser litt hele tiden blir det fort kalorier av det.
Stress anses også å være en av de største risikofaktorene for hjerte- og karsykdom og å minimalisere stress bør være en viktig del av et helseprogram. Nå er det slik at stress kommer i både god, eustress, og dårlig form, distress. Den gode formen anses som positiv da det er den som stimulerer og som man oppfatter i tider med forelskelse, spenning og forventning. Distress, det negative er det stresset som senker immunforsvaret og kan ha negativ påvirkning på mennesket.
Her er altså tre tips du kan ta med deg på veien:
- Vær mer aktiv, gå de ekstra stegene til jobb, mellom kontor eller der muligheten byr seg.
- Etabler faste matrutiner da det gjør det lettere å overse det du får i deg og bidrar til å gjøre mat til en sosial positiv opplevelse
- Stress mindre. Finn tid som er bare din, og lær deg å innimellom hoppe ut av "hamsterhjulet" vi alle løper i.