Regler
«Ortoreksi» er et begrep som ble innført av den amerikanske legen Steven Bratman i 1997. Per i dag er ikke ortoreksi en diagnose, og det er delte meninger om ortoreksi er en spiseforstyrrelse eller en tvangslidelse. Uansett så handler ortoreksi om å være så besatt av å spise sunt at man får et usunt forhold til mat og måltider. Det blir et overdrevent fokus på hva som er «rett» og «galt», og vedkommende setter strenge ernæringsmessige restriksjoner til seg selv. Dette kan for eksempel være å unngå fett eller karbohydrater, sukker, animalske matvarer, hermetikk eller andre ingredienser som personen mener er usunt. Den syke har klare meninger og retningslinjer om ulike matvarer han eller hun skal unngå. Disse matreglene kan gå utover sosiale sammenkomster, konsentrasjonsnivå, energi, hormonbalanse og så videre. Lidelsen har en negativ innvirkning både sosialt og mentalt, men også fysisk. I verste fall kan ortoreksi føre til mangelssykdommer, underernæring og i sjeldne tilfeller død.
Ekstremt opptatt av mat
En kjent spiseforstyrrelse er anoreksia hvor anorektikeren har et forstyrret forhold til både mat og egen kropp, og et viktig mål for den syke er å bli så tynn som mulig. Ortoreksi handler derimot ikke nødvendigvis om å gå ned i vekt, men å føle seg sunn, naturlig og ren. Det er selvfølgelig bra å være opptatt av å leve sunt, men ikke når det blir for mye av det gode. Når man opplever at matvalg og spising gir problemer og utfordringer i forhold til sitt hverdagslige liv, kan det være smart å oppsøke hjelp. Et eksempel er at han eller hun stadig finner på unnskyldninger for å droppe sosiale sammenkomster som involverer mat. Et annet tegn kan være at personen alltid har med seg sin egen mat, er svært opptatt av å vite eksakt hva slags ingredienser og mengde det er i måltidet, og/eller alltid teller kalorier og veier maten. I tillegg til å være svært opptatt av å spise sunt er det mange med ortoreksi som er meget opptatt av å trene. I mange tilfeller fører dette til at personen ligger i negativ energibalanse over lang tid, man blir overtrent og får økt risiko for belastningsskader.
Behandling
Det finnes ingen konkrete tall på hvor mange som lider av ortoreksi, men sannsynligvis er det store mørketall. I tillegg finnes det mange grader av ortoreksi og det kan være vanskelig å vite grensen for når sunt faktisk går over til å bli usunt. Uansett er det viktig å få hjelp og det kan være mange ulike behandlingsformer. Hva slags behandling som er «best» vil være individuelt. Noen kan ha stor nytte av å gå til samtaleterapi med psykolog eller en form for gruppeterapi. For andre kan det kanskje være nyttig å ta kontakt med en kostholdsveileder til å få hjelp med forståelse av hva som er et realistisk bilde på hva som er sunt og ikke. En kombinasjon av de nevnte behandlingstilbudene kan selvfølgelig også være aktuelt. Uansett er det viktig å si ifra til en eller annen at man har en forstyrret spiseatferd. Man er ikke alene og å oppsøke hjelp er IKKE et tegn på svakhet eller noe man skal skjemmes over, tvert imot! Dette er et viktig steg i riktig retning!