Mange er relativt enige om mange ulike tiltak som kan og bør gjøres på samfunns og individnivå for å løse ”fedmeepidemien” eller den store negative utviklingen vi ser i samfunnet om et økende antall overvektige og et økende antall mennesker som går inn under kategorien fedme. I denne artikkelen vil jeg ikke snakke så mye om hva som kan være smarte tiltak for å få bukt med problemene, men heller fokusere på noen potensielle årsaker til hvorfor vi har havnet der vi er i dag, samt meddele noen observasjoner om hvordan overvektige behandles – både når de er overvektige og når de har slanket seg. Del gjerne dine egne tanker.
Hvordan kom vi hit?
Hvordan i alle dager klarte vi å havne der vi er i dag? På hvilket tidspunkt gikk ting skikkelig til helvete? Hva eller hvem har skylden? Noen må vi jo kunne skylde på.
Er det sukker?
Er det fett?
Er det industrialiseringen?
Er det internett?
Er det for lite aktivitet?
Er det for mye mat?
Er det feil mat?
Er det deg?
Pr i dag regner man med at kun 40% av den norske befolkningen er normalvektig. Resten er pr definisjon overvektige eller har fedme. 1 000 000 normdmenn går på blodtrykksmedisiner.
Utviklingen i overvekt med tilhørende livsstilsrelaterte sykdommer er et komplekst problem som selvsagt ikke har én forklaring. Et mulig svar er: det er alt. Det er likevel litt uspesifikt, så la oss derfor ta en titt på de to faktorene som høyst sannsynlig betyr alle mest for utviklingen vi har sett; kosthold og fysisk aktivitet.
Endringene i kostholdet de siste årene har vært relativt store dersom vi ser på enkelte parametere. Statistikk fra ERS/USDA (hentet fra Alan Aragon UK Conference) viser følgende endringer.
- I 1970 spiste gjennomsnitsamerikaneren 2,169 kalorier per person per dag.
- I 2010 (40 år senere), hadde gjennomsnitsamerikaneren økt energiinntaket til 2,614 kalorier, dvs en økning på 445 kalorier eller rett over 20%. Det er en stor økning.
Av de nevnte 445 kaloriene stod korn for 188 av kaloriene. Tilsatt fett, oljer og melkefett stod for 188. Søtstoffer: 42 kalorier. Med andre ord kan man anta at søtstoffer kun har stått for i underkant av 10% av økningen i energi inntatt de siste fire ti-årene. Det er greit å ha i bakhodet når man legger all skyld på sukker, selv om sukker selvsagt hører med i regnestykket.
Ser vi på fysisk aktivitet har det også skjedd markante endringer. I følgende studie (1) har man funnet at vi bruker 142 kalorier mindre per dag nå sammenlignet med i 1960-årene. Kombinerer du mindre aktivitet med mer mat sitter vi igjen med et netto resultat på nesten 600 kalorier mer sammenlignet med for noen tiår siden.
Vanskelig å analysere kostholdsvaner på populasjonsbasis
Tallene over blir likevel kun estimater da det er nærmest umulig å si eksakt hvordan folk spiser. En av de største årsakene til dette er fordi man i studier som ser på matvanene til mennesker i stor grad finner feilrapportering. Feilrapportering eller underrapportering ser ut til å være en stor utfordring når folk analyserer eget kosthold. Ikke nødvendigvis fordi vi lyver, men fordi vi kanskje har en annen oppfatning av hva vi spiser enn hva som er realiteten. I et studie (2) så man at det største misforholdet mellom rapport og faktisk inntak av kalorier var 717. 25 % av overvektige menn underrapporterte med 25%, mens kvinner underrapporterte med opp mot 41%. medførte at deltakere i studien
Gå ned i vekt og bli sett på som en helt
Overvekt er et celebralt problem. Det vil si at det sitter i hodet. Det sitter ikke i den tunge benbygningen, den genetiske byrden familien din har bært på eller hos noen andre. Det sitter hos deg selv.
Selv om det hos noen kan være ulike faktorer som kan gjøre vektstabilisering/vektnedgang/vektvedlikehold eller hva man måtte kalle det vanskelig, gjelder ikke dette de fleste. Mange som tror de er resistente eller på noen måte ikke går ned i vekt av en diett viser seg å være helt normale (3).
Overvektige som slanker seg er dagens hverdagshelter
Å være overvektig er en realitet for mange. Antakelig rundt halvparten vet eller har en gang vært eier av sko som rommer en overvektige person. Mange gjør også en fantastisk jobb med å endre situasjonen og innse at det til syvende og sist (uavhengig av om en får hjelp eller ikke) må gjøre jobben selv. Har du lagt merke til at mange av disse hylles som helter? ”Mona gikk ned 40 kilo – se hvordan hun ser ut nå” og så videre. Selv om mange definitivt fortjener skryt er det også slik at det som skjer ikke er noe magisk. Det er naturen som går sin gang. Med dette mener jeg ikke å frata noen ære, men bare poengtere at overvektige som går ned i vekt antakelig ikke har noen magisk oppskrift utover at de har vært råflinke med å endre vaner over tid.
Det er viktig å ikke ha fordommer ovenfor overvektige. Mange blir enkelt og greit behandlet dårlig, sett ned på eller tenkt stygge tanker om. ”Han der kan jo ikke ta vare på seg selv” er det lett å tenke når man ser en overvektig person. Man er ikke dum som overvektig. Man har tatt dumme valg. Alle vi andre på utsiden må og bør gjøre vårt for å hjelpe med å dra i riktig retning. Alle kan vi gjøre en jobb. Hva gjør du?
Referanser:
1) http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0019657
2) Archer E, Hand GA, Blair SN. Validityofu.s. Nutritional surveillance: national health and nutrition examination survey caloric energy intake data, 1971‐2010. PLoS One. 2013 Oct 9;8(10):e76632.
3) Lichtman SW, PisarskaK, Berman ER, Pestone M, Dowling H, Offenbacher E, Weisel H, Heshka S, Matthews DE, Heymsfield SB. Discrepancy between self‐reported and actual calorie intake and exercise in obese subjects. N Engl J Med. 1992 Dec 31;327(27):1893‐8.
