Du er alltid motivert! Spørsmålet er bare hva er det du egentlig er motivert for?
Min vei inn i PT-bransjen ble egentlig til gjennom det som for meg da fremstod som tilfeldigheter. Jeg skulle jo bare hjelpe noen..
Hele livet har jeg holdt på med idrett. All slags idrett! Og da mener jeg all! Ved rask gjennomgang har jeg vært aktiv medlem i over 18 ulike idretter. Noe karrierer lenger enn andre og uten tvil mer talentfull i enkelte idretter enn andre!
Jeg vokste opp i baksetet på en volvo midt på 1970 tallet. Kjørende rundt for å representere BUL i ulike friidrettsstevner. 60 meter, kast med liten ball, høyde og stille lengde. Persepremiene ble mange men jeg fikk til stadighet høre at mine eldre brødre hadde både vært raskere og sterkere når de var på min alder. Det resulterte i at jeg søkte bort fra friidrett. Ville ha en idrett der jeg ikke ble sammenlignet med brødrene mine. En idrett der jeg kunne være god nok!
Det har nok preget min idrettskarriere siden den gang! Jeg har aldri hatt behov for å være best men god nok! En av de gode men aldri måttet være best. Da skjønner dere allerede nå hvilken medaljevalør det finnes mest av på veggen hjemme på gutterommet. Allikevel klarte jeg på merkelig vis å konkurrere på 3 ulike landslag.
Jeg var og er en praktiker. Eller, det var i alle fall det jeg har fortalt meg selv. Ikke spesielt skoleflink med helt ok, igjen sammenlignet med eldre brødre. Det viser seg dog at med en gang jeg fatter interesse for noe da er det heller ingen problem med å lære meg tematikken og det til gangs!
Etter flere år i forsvaret ble det klart for meg at det jeg egentlig ville jobbe med var mennesker! Jeg ville støtte og hjelpe mennesker med det de slet med! Jeg skulle bli naprapat!
Utfordringen var at ingen visste hva en naprapat var og når jeg var ferdig utdannet etter 4 år i Sverige, var det mindre enn 10 aktive naprapater i Norge!
Det å starte egen klinikk, få pasienter viste seg å være en prestasjon på høyd med medaljer i toppidrett. Hjelper lite å være god om ingen vet at du finnes og derfor heller ikke leter etter deg.
Sakte men sikkert fylte pasientlistene seg opp og jeg kjente at jeg virkelig hadde funnet min plass i livet. Bra jobb, flott kjæreste og jeg fikk hjelpe mennesker hver dag!
Men da skjedde det som ikke skulle eller kunne skje! Jeg ble en vårdag i 1999 påkjørt på E18. Satte norsk rekord i antall benbrudd (nærmere 200) ble lam fra livet og ned + hele venstra arm og satt i rullestol de neste 18 månedene. Vanskelig å hjelpe pasienter når jeg hadde blitt en selv.
Men med 6 timers trening hver dag kom jeg sakte men sikkert tilbake. Mye takket være min kombinasjon av erfaringer fra forsvaret og utdanningen som naprapat. Jeg visste hva jeg hadde av kapasitet i hodet + jeg visste hvordan kroppen fungerte!
Når jeg endelig kom tilbake i jobb hadde noe skjedd i meg! Jeg merket at pasientene jeg brant for hadde endret seg og ikke minst! Jeg funderte mye over hvorfor enkelte pasienter ikke ble bra, uten at det forelå noen klar grunn for det! Jeg så at de pasientene som gjorde som jeg sa, fulgte opp hjemmeøvelser og treing ble mye fortere friske enn de som ikke gjorde hjemmelekse.
Jeg så at de som generelt sett var blide og fornøyde levde mye bedre med plagene sine enn de som gikk rundt og var mutte og sure.
Dette ledet til at jeg begynte å ta med pasienter inn på treningssentrene. «Vil du ikke trene alene, får vi gjøre det sammen!»
Det hjalp betraktelig! Og vips så fungerte jeg omtrent like mye som Personlig trener som behandler og elsket det! Variasjonen, helheten og menneskekontakten gav meg en kjempeboost!
Det var omtrent på den tiden at Espen Arntsen som jeg hadde studert sammen med tok kontakt og lurte på om jeg kunne være egnet som foreleser for afpt.
Siden den tid har jeg undervist med stor glede for flere tusen personer innen anatomi,fysiologi, idrettskader, biomeknikk osv osv. Det er nok få fag jeg ikke har undervist i.
Folks innstilling og tanker interesserte meg sånn til de grader at jeg også siden den tid har utdannet meg innen sportspsykologi og Neuro lingvistisk programmering (NLP) hvor jeg har både en master og Trainer fra Dr.John Grinder.
I dag jobber jeg kun fra hodet og opp. Det er tross alt det som styrer resten ;)
Holder kurs, foredrag og workshops innen mentaltrening, ledelse, stressmestring med mere,
Mentaltrener / coach / mentor og trener. Både for næringsliv og idrettsutøvere men ikke minst dere som er eller ønsker å bli ptèr slik at dere kan støtte og hjelpe deres kunder så godt som mulig i å nå kundenes mål på raskest mulig måte med minst mulig motstand.
Og du! Når jeg nå står her som 43 år gammel og titter tilbake. Så ser jeg at det har vært en rød tråd gjennom hele livet! Jeg vil være med! Jeg vil bidra og jeg vil støtte og hjelpe andre mennesker til å få et godt liv!
Kanske kult eller hva? Hva er din drøm? Hva er din røde tråd? Får jeg være med?
Hilsen Jørgen