Du kan lese den første artikkelen her.
A1 og A2. Jeg husker de fortsatt. De kom i plastikk og var postere man kunne brette ut. Disse ble tapet opp på veggen i vårt treningsrom hjemme. Utstyret hadde vokst litt. Litt kjøp av kjente, litt kjøp av ukjente og noe som bare plutsetlig var der. Utstyret var nå en ordenlig benk (med det menes en der du kan legge fra dge vektene og påmonterbar legextension maskin) en stang til, chinsstang i taket og selvsagt...stakemaskinen. Rommet var nå ca 6 kvadrat eller 2x3 meter men fortsatt matboden.
Jeg husker fortsatt programmet i dag (husk at det er over 30 år siden):
Dette var A1 som skulle følges i tre måneder.
Mandag og Torsdag: bryst, rygg og mage
Skråbenkpress 6 x 6
Flat hantelpress 5 x 8
Pullover med stang 5 x 10
Pullups 5 x 10
Roing med stang 5 x 10
En arms roing 5 x 8
Situps 3 x 20
Sidebøyninger 3 x 20
Tirsdag og fredag: legger, ben, armer, skuldre, mage
Stående tåhev 4 x 15
Front knebøy 4 x 10
Lårcurl 4 x 10
Curl med stang 5 x 6
Curl med hantel 5 x 8
Franskpress bak nakken 5 x 6
En arms hantel bak nakken 6 x 6
Press bak nakken 6 x 6
Sidehev 6 x 8
Benhev 3 x 20
Deretter kom A2 de neste tre månedene:
Mandag og torsdag:
Skrå benkpress 4 x 8
Flyes 4 x 10
Dips 4 x 10
Nedtrekk bak nakken 4 x 10
T-bar roing 4 x 8
Strak markløft 4 x 10
Press bak nakken 4 x 8
Vekselvis hantelpress 4 x 12
Drag til haken 4 x 10
Tirsdag og fredag:
Donkey tåhev 4 x 15
Knebøy 3 x 8
Leg extension 3 x 20
Lårcurl 3 x 15
Konsentrasjonscurl 3 x 8
Scottcurl med kabel 3 x 8
Kabelcurl 3 x 10
Pushdown 3 x 10
Franskpress bak nakken 3 x 10
Kickback med hantel 3 x 12
Virket det? Det kommer an på hva man mener. Likte jeg det? Absolutt. Ble jeg supermann? Absolutt ikke. Men, jeg fikk jo trene med pappa og vi skrev tilogmed vektene på plansjene med blyant. 17 kilo i bicepscurl. Stanga + en 5 kilos på hver side....
Blod på tann medfører at man leter videre. Bladet het forresten Bodybuilding og Kampsport og finnes i mange eksemplarer hjemme enda. Der var neste steg på veien: Arnold Schwarzenegger. Hans bok og program ble kjøpt og fulgt, til minste detalj. Trening to ganger om dagen mandag-lørdag. Fri søndager. Eneste måten å få til dette på var å trene før skolen. Men, da sov familien så jeg måtte være stille. Ikke så lett når man skal løfte støpegods...
Viktigheten av kosthold begynte også å komme inn her. Treningsmat før hver ettermiddagsøkt var viktig. Den bestod av....pølser og pommes frites. Jeg var en temmelig stor særing i matveien men pølser er jo "innafor" eller hva...?
Fortært ved kjøkkenbordet vinterstid og på verandaen sommerstid. Utendørstrening ble innført. Gjorde Arnold det, skulle jeg. Vektene ble båret ut i hagen av min partner Ole-Petter og jeg og stablet og gjort klare før vi spiste. Deretter måtte man trene, i bar overkropp, i hagen, etter pølser og pommes frites. The things you do...
Jeg husker enda en av de store øyeblikkene. Ole-Petter klarte 75 kilo i cheatcurl. Det så ut som en miks melom markløft, frivending, vannrett bakoverliggende og curl men vektene gikk opp. Jeg klarte...72...
I denne perioden skulle jeg også få oppleve noe fantastisk. Mr Olympia var i Gøteborg og vi hadde billletter...pappa og jeg. Dessverre gikk selskapet konkurs og billettene ble aldri levert og jeg fikk aldri se Mr O den eneste gangen den var i Skandinavia.
I tillegg kjøpte jeg alle blader som var å oppdrive på svensk, engelsk og norsk og de fleste av de har jeg fortsatt. For et par år tilbake gjorde jeg det jeg mener var et kupp- jeg kjøpte 5 av Arne tammers sine første magasiner. (Tammer er en sv Sveriges mest kjente profiler innen trening). Nerd og dum, mulig.. Men det er helt ok. Alle har sine hobbyer.
Gjennom de neste årene trente jeg vekselvis hjemme eller i kjelleren hos en kompis. Kjelleren var en garasje og det er fint om sommeren men vinteren med minusgrader FØR skole var verre. man måtte bruke hansker siden fingrene frøs fast i metallet uten...
Fast forward et par år og vi fant endelig et gym. I Drammen, men vi hadde jo lappen så det gikk fint. Hver dag etter skole og middag reiste vi inn. Klokken 17 reiste vi og reiste hjem etterstengetid kl 21. Dengang var gymet et sted man gikk til for å møte kompiser også, ikke bare et sted for å være effektiv så mange timer ble tilbragt der. Her kjøpte jeg ogsp mine første kosttilskudd. Aminosyrer som smakte helt j...g men de virket sikkert. Boks etter boks med fiskeboller ble fortært også for det gjorde nemlig han som eide senteret og han var tøff. Hva man ikke gjør for å bli som heltene sine?
Nå til litt av essensen i serien og artiklene. Hvordan endte jeg opp i treningsbransjen?
Som liten, svak og uten talent så var styrketrening og muskler "redningen". Sakte men sikkert førlte jeg meg litt bedre og kunne endelig konkurrere med og tilogmed slå de som var like gammel som meg. Tror det var og er så enkelt som at endelig fant jeg mestringsfølelsen og følte jeg var flink. Denne følelsen har medført at jeg aldri har sluttet. Det gir meg muligheten til å føle mestring i en verden der det i blant føles som om vi ikke mestrer noe.
De neste årene av mitt liv trente jeg mer, lærte mer, studerte til naprapat og fikk meg en utdannelse. I bunnen lå alltid ønsket om å leve av å hjelpe andre på samme måte som at noe og noen hadde hjulpet meg. Jeg våger å påstå at AFPT aldri hadde vært her om det ikke hadde vært for introduksjonen til denne merkelige verdenen og følelsen det gav å endelig kunne mestre noe.
Historien har ikke sluttet. Den fortsetter med denne artikklen om AFPT.
Min historie er sikkert lik neon av deres. Jeg har fortsatt et kjempestort ego og ønsker å sette spor i historien. Men, der jeg før ønsket å bli verdensmester og ha six-pack er mitt mål i dag å være den beste pappaen og ektemannen jeg kan være og få lov til å gi noe tilbake til den verdenen som har gitt meg så mye. Jeg håper at din verden gir deg like mye og vil avslutte med å si noe mange av dere har hørt meg si:
"Om du er halvparten så heldig i valget av yrke som jeg er, har du verdens beste jobb".
Jeg har privilegiet å få jobbe med menneskers som tror på det samme som jeg gjør og som hver dag får meg til å føle meg dum, smart, glad og inspirere meg til å bli bedre.
Jeg vet jeg har møtt og fått gleden av å forelese for flere av de som kommer til å bli Norges autoriteter og jeg er stolt v å ha fått være med på deres reise også, om enn bare i liten grad.
Når min dag en dag kommer vet jeg at jeg har vunnet livets lotto og tror jeg skal klare å smile... Vi får se.
Med ønske om at du finner din vei i alt du gjør.
