Ulike merkeordninger
Her i Norge har vi flere merkeordninger som er ment til å hjelpe forbrukeren med å ta sunne mat- og drikkevalg. Eksempler på dette er Brødskalaen og Nøkkelhullet. I januar 2017 ble det publisert en forbrukerundersøkelse om nettopp Nøkkelhullet og kostrådene. I undersøkelsen svarte to av tre at Nøkkelhullet er en god merkeordning og at Nøkkelhullet gjør det enklere å velge sunt. 97 prosent kjenner til merkeordningen og 82 prosent svarer i undersøkelsen at Nøkkelhullet står for et sunnere valg sammenliknet med andre matvarer i samme kategori. I andre land bruker man for eksempel trafikklys-farger og kalorimerking for å hjelpe forbrukeren til å spise sunnere og mer kalorivennlig. Det er vanskelig å si noe konkret om hva slags merkeordning som er den «beste metoden», og i denne artikkelen ser vi på fordeler og ulemper med fargekoding og kalorimerking av matvarer.
Kalorimerking kan ha positiv effekt, men...
En ny rapport utført av danske Kræftens Bekæmpelse mener at kalorimerking på restauranter kan bidra til mindre overvekt i befolkningen. I rapporten har man gått igjennom 14 vitenskapelige studier fra 2014 til 2016 som har sett på effekten av kalorimerking. Ifølge rapporten bestiller vi sunnere mat hos hurtigmatkjeder hvis vi kan se hvor mange kalorier det er i de ulike rettene. Selv om kalorimerking kan virke som et lurt tiltak for at folk skal ta smartere måltidsvalg, er det likevel noen utfordringer med studien, ifølge prosjektleder Gitte Laub Hansen. Hun mener rapporten viser at kalorimerking ved restauranter er et effektivt verktøy, men at studiene ikke har vart så lenge. I tillegg var alle forsøkspersonene studenter, så det er vanskelig å overføre resultatene til hele befolkningen. Det er heller ikke nok å bare informere om kaloriinnholdet. Det bør også sammenlignes med det daglige inntaket før det har den ønskede effekten, skriver Kræftens Bekæmpelse. Seniorforsker Anne Dahl Lassen fra DTU Fødevareinstituttet mener rapporten kan skape en interessant diskusjon om matvaremerking, men at det trengs mer kunnskap for å fastslå en eventuell effekt.
Røde, gule og grønne matvarer
En annen merkeordning som kan bidra til at forbrukeren tar sunnere valg er trafikklys-merking. Denne ordningen har vi ikke i Norge, men den praktiseres i flere andre land. Her får ulike produkter et rødt merke om det klassifiseres som usunt, gult merke indikerer midt på treet og grønt merke betyr at dette er et sunt produkt. En forskergruppe ved Massachusetts General Hospital og Harvard Medical School testet ut trafikklys-merkingen i en sykehus-kafé for noen år tilbake. Kaféen fungerte både som kantine for de ansatte og som kafeteria for besøkende. De sunneste produktene som for eksempel frukt, grønnsaker, magert kjøtt og fettfattig fisk ble merket med et grønt trafikklys-merke. Mindre sunne varer fikk et gult trafikklys, og produkter med liten eller ingen ernæringsmessig verdi fikk et rødt merke. Hensikten var at alle enkelt kunne forstå hva som var sunt og usunt uten å måtte lese og forstå den detaljerte varedeklarasjonen på emballasjen. Før selve forsøksperioden hadde kassene i kaféen registrert alt som ble solgt og om dette var et rødt, gult eller grønt produkt. Deretter fikk varene sine ulike fargeetiketter og etter tre måneder ble også innholdet i diskene flyttet slik at de sunneste produktene sto der det var mest sannsynlig at kundene ville se og velge dem. De første resultatene fra forsøkene kom i mars 2012. Det var tydelige endringer i kjøpsmønsteret til de besøkende: kaféen hadde solgt flere grønne produkter og færre rødmerkede varer.
Hva skal avgjøre fargekodingen?
Ifølge lederen for forskergruppen, Anne Thorndike, viser funnere at merking og produktplassering kan fremme sunne valg og at ordningen kan fungere godt på andre arbeidsplasser, kantiner, institusjoner og i dagligvarebutikker. Hun mener mange merkeordninger bare peker ut de sunne valgene, og derfor vil kundene også fortsette å kjøpe usunne produkter fordi disse ikke har noen spesiell merking. Forskerens mening er at trafikklysmerkingen er spesielt effektiv fordi fargekodede symboler forstås av alle. En utfordring med trafikklysordningen er at det kan være vanskelig å definere hva slags retningslinjer som avgjør om et produkt får et grønt, gult eller rødt merke. I tillegg er det nok ikke alle matproduksjonsfirmaer som er særlig begeistret for å muligens få sine egne produkter merket med rødt lys.
Kilder: https://www.cancer.dk/dyn/resources/File/file/9/6759/1508142089/170911_ml-update-2014-16.pdf
http://ajph.aphapublications.org/doi/full/10.2105/AJPH.2011.300391
https://forskning.no/forebyggende-helse-mat/2014/01/velger-sunnere-med-trafikklys-merking
