Daglig møter jeg pasienter, kunder, kompiser og bekjente som kommer heseblesende imot meg hvor de sier at de har så enormt mye å gjøre på jobben, skolen, hjemme og lignende. Hva har skjedd med oss siden vi jobber mer, trener mer, stresser mer og attpåtil har flere muskel- og skjelettplager?
Det virker som det er gått sport i å ha mye å gjøre- både på jobb, hjemme og ellers i hverdagen. Av og til føles det som man trener til et verdensmesterskap i «Hvordan fylle døgnets 24 timer med mest mulig greier?». Ofte er det fristende å spørre om personen ønsker et diplom for lange jobbdager. Hvor skal dette ende? Man skal helst ha gjort mest mulig på kortest mulig tid. Hva går dette utover? Påvirker det vår livskvalitet på noen som helst måte?
«Pengejaget»
Når det gjelder inntekt og levevilkår er det få land som kan måle seg med oss. Likevel ligger vi også i toppsjiktet når det kommer til stress og muskel- og skjelettlidelser. Har dette en sammenheng? Kanskje det. Jaget etter å stadig øke inntekten fører til mer og hardere jobbing. Hvorfor vil man tjene mest mulig penger? Kan man kjøpe seg bedre livskvalitet? Kan man kjøpe seg mer tid med barna? Kan man kjøpe seg en bedre helse uten å gjøre en innsats for det selv? Hva er vitsen med å tjene så mye penger om du føler deg som et stressa vrak uten energi og overskudd til å leve et godt liv?
Når noe prioriteres, må annet nedprioriteres
Jeg har sittet og tenkt mye på alt dette i det siste. Grunnen til det er enkel; jeg har et slikt liv selv. Er all jobben verdt det? Jeg er nå 28 år, og skal jobbe i ca. førti år til. Skal jeg nedprioritere venner og familie fordi jeg skal jobbe fra morgen til kveld- helst hver dag, og helst litt i helgene også. Jeg priser meg lykkelig for at jeg har en sosial, morsom og spennende jobb hvor jeg trives- men er det verdt det?
Ofte hører man personer som skryter at de har jobbet så mye i det siste. Samtidig kan du høre at den samme personen sliter med diffuse smerter, spiser middag på Shell, har ikke tid til venner, kjæreste, unger, trening eller det «virkelige» liv. Er det da noe å «skryte» av?
Har vi et så langt liv at vi bare kan glede oss til at jobbdagen er ferdig? Hva skjer den dagen du plutselig må parkere tøflene dine, er du da fornøyd med det du har utrettet i løpet av livets opphold?
Lev et liv du ønsker å leve, ikke et liv du lever på grunn av tilfeldigheter. Du lever ikke evig!
Hva er mest verdt?
Vi er blitt skikkelig konkurransebevisste. Vi skal helst vinne på alle arenaer samtidig. Hardt arbeid er veldig bra for å nå sine målsetninger, men hvor går grensen mellom det å jobbe moderat og smart kontra usunt mye? Er det noen flere som kjenner seg igjen? Eller er jeg helt på stikkelsbærtur? Er jeg altfor dramatisk? Jobb er en del av livet og skal selvfølgelig være det, men hvor ofte og hvor lenge? Og til hvilken pris? Yes, man tjener flere millioner i året. Men hva er det verdt når man setter det opp mot en god helse, ingen smertetilstander, god kontakt med venner, kone/mann, familie og unger- samt et liv hvor du kan holde styringen selv, og ikke la jobben styre hele hverdagen din.