Jeg forstår godt om du begynner å bli lei av alle tips, råd, formaninger og kommandoer om hva du kan gjøre og ikke kan gjøre. Hva som er sunt og hva som ikke er det. Hvor usunt det er å være inaktiv og spise dårlig mat og alle mediers forsøk på å tvinge deg i en retning. Av erfaring er det ytterst få ganger som tvang fungerer. Litt vennskapelig press derimot kan hjelpe i blant. Du har helt sikkert noen ting du ønsker å bli bedre på. Kanskje det er å spise mindre sukker. Kanskje det er å bli flinkere til å passe på familie og venner. Kanskje det er å jobbe mindre. Hva vet vel jeg…? Det jeg derimot vet er at du ikke er alene om å skulle ønske å bli bedre på noe. I tillegg, du kjenner helt sikkert noen som har samme mål som deg. Hva om dere sammen lagde noen små utfordringer som for eksempel følgende:
- Ikke spise sukker på 100 dager
- Gjøre minst 10 minutter fysisk aktivitet hver dag
- Lese en bok pr uke
- Gå tur i skogen med kjæresten hver mandag, onsdag og fredag
- Ha datekveld hver torsdag med kjæresten
- Være vegetarianer mandag til fredag
Listen kan være så lang du bare ønsker eller inneholde bare en ting. Den kan være enkel eller mer komplisert og kreve mer. Uansett hva så fungere de beste bedre og klarer mer med litt ”gruppepress”. Hva innebærer dette gruppepresset? En SMS daglig eller 10 ganger daglig. En liten rapport hver dag eller hver uke. Hvordan er helt opp til deg og dere, det eneste viktige er at dere er enige om å holde hverandre på rett kjø i en viss periode. Jeg er helt sikker på at dersom man hadde gjort slikt hadde vi garantert klart å:
- Redusere sukkerinntaket og dermed helsekonsekvensene
- Gått maaaange mil i skogen og delt tiden med sine nære
- Lest 50 bøker mer pr år og dersom det er slik at ”forskjellen på den du er i dag og den du er om ett år er menneskene du møter og bøkene du leser” hadde du vært en annen og sannsynligvis mer opplyst/smart/klok enn i dag
- Hatt 50 kjærestekvelder i året og tro meg; det hadde gjort forholdet bedre
- Spart verden for masse forurensning, reddet mange dyr og spart planeten for vann.
Du skjønner selvfølgelig tanken. Ofte overvurderer vi hva vi får til på kort sikt og undervurderer hva vi kan få til på lang sikt. Som den lengste reisen så begynner også endring med en ting- det første steget.
