I treningsbransjen finnes det grovt sett to sider: en side ser mest på fagkunnskapen og en side ser mest på treningsgleden. Hvilken av de er det som har rett...?

Det perfekte treningsprogrammet fungerer alt annet enn optimalt om individet som utfører det gjør det med halv innsats, samtidig hjelper det lite å gi alt på et program som ikke tar henayn til resultatene dine. For å sette det litt på spissen så hjelper det lite å følge Arnold sitt program, men ikke ta i, ikke spise, ikke hvile og drikke masse alkohol eller å trene kjempehardt med mange lange økter med hundrevis av pushups om målet er å bli styrkeløfter på høyt nivå.

Kombinasjonen av disse tingene er derfor avgjørende. Et treningsprogram skal selvfølgelig være bygget slik at det støtter opp udner dine målsetninger og gir deg retningen, men samtidig må det være gjennomførbart og gi individet lyst til å gjennomføre det. Gjennom årene har jeg ikke tall på hvor mange programmer jeg har fulgt som i teorien er "helt riktige", men ikke har vært morsomme å gjennomføre og dermed ikke har gitt resultater. På den annen side har jeg også gjennomført programmer som ikke i teorien er de beste, men som på grunn av innsatsen har gitt fantastiske reultater.

For mange er en så enkel ting som en treningspartner avgjørende. Dersom du har en å konkurrere mot vil de fleste presse seg litt lenger. Årsakene er nok flere og en av de er konkurransesituasjonen, men man skal ikke se bort fra den effekten det sosiale gir.

"Glede i sal"

Gruppetrening kalles av noen for "glede i sal" og det er ganske treffende. Til tider kan man alltid sitte på utsiden og kritisere opplegget, utførelsen og mye annet faglig, men når alt kommer til alt er det ytterst sjelden at det ikke kommer mennesker smilende ut av en gruppetime og kommer tilbake igjen og igjen. Derfor har trenere noe å lære av å skape treningsgleden hos sine kunder eller seg selv. Man bør ta store hensyn til hva du eller din kunde ønsker og/eller liker å gjøre for å kunne få individet til å utføre selve treningen på best mulige måte. I blant betyr det å ikke sette det faglige aller øverst alene, men å ta hensyn til at man også skal like det man gjør.

Årets "verste program"

Det "verste" (les: mest slitsomme) progremmet jeg har trent i år gjorde jeg for noen dager siden. Veldig enkelt fordi jeg ville gjøre noe annet og veldig enkelt kjedet meg. Her er programmet:

1. Knebøy 1,5 ganger kroppsvekt x 30 repetisjoner
2. Knebøy 1,25 ganger kroppsvekt x 30 repetisjoner
3. Knebøy 1 x kroppsvekt x 30 repetisjoner
4. Knebøy 0,75 ganger kroppsvekt x 30 repetisjoner
5. Knebøy 0,5 ganger kroppsvekt x 30 repetisjoner

Det er lov å bruke så lang tid som du trenger på hver serie. Dette betyr at du kan sette fra deg stangen nr du føker du trenger det, men serien er ikke over før antallet repetisjoner er utført. Pausene mellom seriene er så lange som du ønsker.

Må du like det samme? Selvsagt ikke. Men, en ting er sikkert: neste gang vil jeg forsøke å ta tiden på hvor lang tid økten tar og forsøke å slå forrige økt. Det i seg er fremgang...