Er overvekt et valg?

Introduksjon

I Norge har overvekt økt betydelig de siste tiårene og har utviklet seg til å bli et økende folkehelseproblem. Folkehelseinstituttet (FHI) sin nyeste statistikk viser at cirka 74 % av voksne menn og 58 % av voksne kvinner i Norge har en kroppsmasseindeks (BMI) på over 25 og defineres som overvektige (FHI, 2023). Cirka 25 % av voksne i Norge har fedme som defineres som en BMI over 30. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere tiår. Dette er bekymringsfullt da overvekt og fedme kan føre med seg en rekke helseproblemer, inkludert hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og visse kreftformer. En akkumulering av kroppsfett kommer av en ubalanse mellom forbruk og inntak hvor overskuddet av energi blir potensielt lagret som fettvev. 1 kg fettvev tilsvarer 7000 kcal, sammenlignet med 1 kg muskelvev som tilsvarer kun 1200 kcal (Slater et al, 2019). Man hører ofte at for å gå ned i vekt, så må man spise mindre og bevege seg mer. Er det virkelig så enkelt, eller har noen mennesker større utfordringer med å få til dette i praksis.

Diskusjon

Om hvorvidt overvekt er et eget valg eller ikke er en diskusjon som har pågått lenge. Overvekt er komplekst og multifaktorelt. Forskning viser at overvekt kan påvirkes av en kombinasjon av faktorer som genetikk, biologi, fysiologi, psykologi, samt miljømessige faktorer, noe som gjør det vanskelig å kunne si at problemet kun stammer fra den enkeltes personlige valg. Det starter allerede under svangerskapet hvor vi ser at fosteret arver gener fra mor og far. Overvektige foreldre vil da overføre overvektsgener til barnet som kan påvirke kroppsammensetning, men også adferd som lettere kan føre til at man blir og forblir overvektig (Herrera et al, 2011). Vi ser også at mors vektoppgang under svangerskapet har en påvirkning på fosterets utsikt for å bli og forbli overvektig. Man har også sett en sammenheng mellom fødsler ved keisersnitt (Darmasseelane et al, 2014) og at barn som får morsmelk erstatning (Young et al, 2012) har en høyere tendens til å bli overvektige senere i livet. Vi ser også at gener spiller inn på kroppens evne til å regulere fettlagring og appetitt (Farooqi et al, 2007). Dette er spesielt utfordrende viss vedkommende har først blitt overvektig, da kroppen programmeres da for å forbli overvektig og vil gjøre mer motstand ved en vektreduksjon. Samfunnet og det miljøet en person lever i, inkludert tilgang til sunn mat, stressnivå, mulighet til fysisk aktivitet og kulturelle normer spiller også en stor rolle i utviklingen av overvekt. Man har for eksempel sett at stress, søvnmangel og psykiske helseutfordringer kan bidra til å øke risikoen for vektøkning (Sinha & Jastreboff, 2013). Sosioøkonomiske faktorer påvirker også risikoen for overvekt. Vi ser at personer med lavere inntekt har ofte mindre tilgang til å kjøpe sunn mat og fære muligheter til å utføre fysisk aktivitet (Drewnowski & Specter, 2004). Dette det kan bidra til at man er mer utsatt for å utvikle overvekt. Dessverre ser man også at kun et liten prosentandel mennesker som går ned i vekt klare å opprettholde dette over tid (Wing & Phelan, 2005). I andre studier (Se figur 1)  har man sett at vektøkning etter vekttap er på over 80 % innen 5 år (Hall & Kahan, 2018).

Figur 1: Vektøkning etter vekttap innen 5 år (Hall & Kahan, 2018).

Konklusjon og praktisk betydning

Overvekt kan ikke alene betrakes som den enkeltes personlig valg da det er et resultat av et komplekst samspill mellom gener, biologi, fysiologi, psykologi, miljømessige og sosioøkonomiske faktorer. Individuelle valg spiller selvsagt også en rolle, men det er viktig å forstå og anerkjenne at de er sterkt påvirket av forhold utenfor en persons kontroll. Ved forebygging eller behandling av overvekt er det viktig å ta hensyn til disse tingene og vise forståelse for at det som i prinsippet er så enkelt som å spise mindre og bevege seg mer, kan by på utfordringer for de som har et komplekst samspill som jobber for å holde de overvektige og jobber imot de når de prøver å gå ned i vekt.Overvekt kan være utfordrende å jobbe med. Ha forståelse for at det er multifaktorelt og sett deg inn alle de ulike faktorene, slik at du har dypere forståelse for hvor utfordrende det kan være for en overvektig person å gå ned i vekt.

Referanseliste

1.Folkehelseinstituttet. (2023). Overvekt og fedme i Norge. Hentet fra www.fhi.no

2.Slater, G. J., Dieter, B. P., Marsh, D. J., Helms, E. R., Shaw, G., & Iraki, J. (2019). Is an Energy Surplus Required to Maximize Skeletal Muscle Hypertrophy Associated With Resistance Training. Frontiers in nutrition, 6, 131

3.Herrera, B. M., Keildson, S., & Lindgren, C. M. (2011). Genetics and epigenetics of obesity. Maturitas, 69(1), 41–49.

4.Darmasseelane, K., Hyde, M. J., Santhakumaran, S., Gale, C., & Modi, N. (2014). Mode of delivery and offspring body mass index, overweight and obesity in adult life: a systematic review and meta-analysis. PloS one, 9(2), e87896. 

5.Young, B. E., Johnson, S. L., & Krebs, N. F. (2012). Biological determinants linking infant weight gain and child obesity: current knowledge and future directions. Advances in nutrition (Bethesda, Md.), 3(5), 675–686. 

6.Farooqi, I. S., & O’Rahilly, S. (2007). Genetic factors in human obesity. Obesity Reviews, 8(Suppl. 1), 37-40. 

7. Sinha, R., & Jastreboff, A. M. (2013). Stress as a common risk factor for obesity and addiction. Biological Psychiatry, 73(9), 827-835.

8.Drewnowski, A., & Specter, S. E. (2004). Poverty and obesity: the role of energy density and energy costs. The American Journal of Clinical Nutrition, 79(1), 6-16. 

9.Wing, R. R., & Phelan, S. (2005). Long-term weight loss maintenance. The American journal of clinical nutrition, 82(1 Suppl), 222S–225S. 

10. Hall, K. D., & Kahan, S. (2018). Maintenance of Lost Weight and Long-Term Management of Obesity. The Medical clinics of North America, 102(1), 183–197.