Slag er en stor årsak til kronisk nedsatt helse. Studier har indikert at det er en økende forekomst av slag spesielt hos eldre mennesker. På den andre siden er det heldigvis flere som overlever. Mange som overlever slag fortsetter å leve med ulike fysiske hindringer som for eksempel redusert bevegelighet, dårligere balanse og svake muskler. Dette kan igjen føre til at man er mindre fysisk aktiv og har en inaktiv livsstil.
Fysisk aktivitet har en positiv sammenheng med aerobisk kapasitet, som er produktet av kapasiteten til det kardiorespiratoriske systemets evne til å levere oksygen og kapasiteten til skjelettmusklenes evne til å forbruke oksygen. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at om man er inaktiv lenge vil det bli en reduksjon i aerobisk kapasitet. VO2 – eller høyeste oksygenforbruk – er dårlig hos slagpasienter. Det kan faktisk være så lavt som 50-70% av friske og inaktive individer. Det er også vanlig at man ikke er i spesielt god form før man får slag og dårlig aerobisk form er en risikofaktor for slag. Derfor er det kanskje ikke overraskende at en stor andel av slagpasienter har en form for kardiovaskulær sykdom. Dårlig aerobisk form er også en risikofaktor for dårlig beinhelse hos de som har fått slag. Derfor kan en bedring i aerobisk kapasitet være med på å forhindre flere sykdommer hos denne gruppen. I tillegg kan det være gunstig for en mer funksjonell og uavhengig hverdag.
La oss nå se på en meta-analyse av Pang og kolleger fra 2006 (1). De ønsket å gi spesifikk informasjon om treningsprogrammer og deres effektivitet på aerobisk kapasitet på individer med slag. Det er rett og slett laget for å gi gode råd i forhold til daglig klinisk praksis.
9 studier hvorav 7 av dem var randomiserte kontrollstudier ble gått igjennom i denne meta-analysen. Treningsmetodene var forskjellige mellom mange av studiene. Sykling på ergometersykkel, tredemølle, vanntrim, stepping, kjapp gange og vekselvis sitte ned og reise seg opp ble benyttet. Alle studiene brukte en protokoll med sammenhengende trening som varte 20-40 minutter. Den ene studien brukte litt kortere økter til å starte med. Alle studiene brukte ergometersykkel for testing. Noen fikk enda et slag under treningsperioden, men det virket ikke som treningen økte risikoen mer enn hos individer som ikke trener.
Fem av de randomiserte kontrollstudiene undersøkte VO2. Alle disse rapporterte en statistisk signifikant økning her etter aerobisk trening. Fem av samme typen studier undersøke maks arbeidsbelastning. Fire av disse fant en økning i dette etter trening. Den siste fant også en økning, men ikke en signifikant en. Dette er trolig på grunn av få deltakere i studien. Fem studier evaluerte gå-hastighet. Distansen de målte varierte. Fire av studiene fant en økning i fart og i den siste studien klarte ikke deltakerne å gå selv. De fant ikke en bedre effekt om aerobisk trening ble kombinert med styrkeøvelser i tillegg.
Videre tror man at trening i vann kan være gunstig fordi det er mer skånsomt. Programmet som ble utført i vann økte VO2-maks med 22,5%. Dette var mer enn de landbaserte aktivitetene. En av svakhetene i meta-analysen er at noen medisiner kan påvirke effekten man får av trening. Man burde også sjekket i etterkant av studiene om det var flere enn normalt som fikk slag.
Konklusjon
Fra denne meta-analysen på litteraturen på området (i 2006) har man gode grunnlag for å anbefale aerobisk trening på 50-80% av makspuls, 3-5 dager i uken i 20-40 minutter til slagpasienter. De mener resultatene kan generaliseres til de som er mildt til moderat påvirket av slag og som har en lav risiko for hjertekomplikasjoner som følge av trening. Mer forskning trengs for å finne den ideelle protokollen for å trene ulike typer slagpasienter, langtidseffektene av trening samt forholdet mellom aerobisk kapasitet og daglig funksjon.
Pang var også i 2013 ute med en studie som var enig i konklusjonene i studien fra 2006 (2)
Referanser:
- Pang MY, Eng JJ, Dawson AS, Gylfadóttir S. The use of aerobic exercise training in improving aerobic capacity in individuals with stroke: a meta-analysis. Clinical rehabilitation. 2006;20(2):97-111.
- Pang. et. al. Using aerobic exercise to improve health outcomes and quality of life in stroke: evidence-based exercise prescription recommendations. Cerebrovascular Diseases 2013;35(1):7-22.
