Før denne artikkelen påbegynnes er det viktig å poengtere at dette bare er observasjoner fra utsiden. Selv om jeg i flere år satt også både på eiersiden, driftssiden og så alle tendenser i bransjen kan det mot all formodning være slik at det har endret seg de siste to-tre årene. Så derfor, min påstand er at treningssentrene som ønsker å overleve må tenke annerledes.
Medlemmer i dag er kravstore. Vi ønsker at tilbudet jeg betaler for skal passe meg og dekke alle mine behov. Derfor ønsker jeg Crossfit utstyr, løfteplattform, trapbar og alle andre ting som mange andre verken kan stave eller vet noe om. For meg som en av de 15% som trener fast og har gjort det de siste 10 årene er det en selvfølge at jeg får det jeg betaler for. Utfordringen er at alle sentre forsøker å tilfredsstille eksisterende kunder og med den enorme etableringen av treningssentre (i dag finnes det rundt 800 treningssentre og snaut 300 som ikke har kjedetilknytning) så er de 15 % ikke lenger nok til å gi tilstrekkelig kundemasse til alle sentre. De 15% av befolkningen som trente for 5 år siden hadde ingen vanskeligheter med å fylle de sentrene som var, men i dag er det ikke lenger nok. Resultatet er at de fleste sentre, med få unntak, har knapphet i medlemmer og lever på ”dødens rand” hver måned.
Min påstand er at vi har ødelagt treningsindustrien ved å bare tenke på de eksisterende medlemmene og ikke de 85% som sitter på utsiden. Mange av disse 85% hadde gjerne trent om, og jeg sier om, vi hadde gitt de et tilbud som hadde en lavere terskel enn det som er tilfelle i dag. Til og med en gammel ringrev kan i noen tilfeller føle seg litt utenfor nå det er fullt av mennesker som utfører de mest komplekse øvelser med stor ferdighet eller når man ser 22 åringen som løfter 200 kilo i markløft. Jeg kan bare forestille meg hvordan nybegynneren, som igjen lagde et nyttårsforsett, føler seg. For ikke å snakke om min 70 år gamle mor som for første gang skal inn og trene. Lokalet er nesten tomt, foruten en plattform, vekter og kettlebells og tau. Hva hun skal gjøre der, uten å investere i dyre dommer i den veltrente treneren er for meg en gåte.
Hva om vi hadde tenkt litt annerledes? Hva om vi hadde forsøkt å bygge et senter som kunne gitt alle et tilbud. Et område med bare maskiner med enkel beskrivelser, et område med litt mer frivekter og noen få maskiner som kunne brukes av de med litt mer kompetanse og et område for de 15% som faktisk har vært på et eller annet senter i 10 år og kan det meste, føler seg bekvem i tights og trøye eller bar mage og som klatrer i tau eller utfører tunge markløft, knebøy og frivendinger. Selvfølgelig burde det området med lavest terskel ligge nærmest resepsjonen slik at de slapp å føle seg beglodd når de gikk gjennom ”broiler-avdelingen” og gjerne litt til siden så ikke alle ser på de. Vi 15% som har vært der så lenge tåler å være lengst inne i lokalet.
Etter lang tid med spekulasjoner tror jeg inderlig at jeg har rett i dette tilfellet. Jeg er sikker på at ingen treningssenter er overflødige om vi bare klarer å gi et tilbud til en større mengde mennesker enn vi gjør i dag.
Om ikke det er tilfelle tror jeg (igjen en personlig oppfatning) at vi vil se et stort frafall av treningssentre i de nærmeste årene. Markedet som vi har bygget det i dag har sin begrensning og dessverre vil noen komme til kort. Risikoen er også at den av de som må stenge dørene er et senter som drives av en ild-sjel som så gjerne vil, som har satset alle sine penger på sin drøm om treningssenter og i dag slåss om de samme medlemmene som alle andre senter. La oss få tilbake et treningstilbud som kan treffe flere og ikke bare lytte til de som gjennom mange år har økt sin treningskompetanse og prøver nye ting hele tiden og krever at sentrene gir det de behøver. Jeg er av den oppfatning at et senter der flere føler seg hjemme vil medføre en endret kultur, en økt kundemasse, plass til flere treningssentre og en mulighet til å påvirke flere mennesker til å bli sunne.
Er du enig?
PS: jeg vil i samme anledning gi en liten unnskyldning til de menneskene som føler seg ubekveme fordi jeg har fått som jeg ville. Fordi 50 kilos hantler og bumperplates, tau og plattform, trapbar, fatbar og andre barer, thick bar handles, magnetvekter og Safety bars har stjålet all økonomien til sentrene slik at de måtte nedprioritere andres behov. Jeg hadde egentlig klart meg helt fint med noen hantler en stang og en benk og er ikke nødvendig å prioritere. Jeg er ikke viktigst og du behøver ikke å lytte til meg bare fordi jeg skriker høyest. Jeg gir gjerne opp den nyeste plattformen om du i stedet prioriterer et tilbud til en som virkelig trenger hjelp og som ønsker det.