Hva fikk deg til å bli opptatt av trening eller helse?
Fotball, terrengløp, skigåing og friidrett dominerte ungdommen. I forrige århundre var ikke definert kropp avgjørende, god oppførsel og kjapp hjerne funket greit. Løftet derfor lite metall. De som løftet metall på 1980-tallet var ikke helt stuerene.
Etter 20 år som lege har fokuset på trening økt. Det finnes ingen (les igjen: ingen) sykdommer eller lidelser som ikke bedres av trening.Stadig nye studier dokumenterer treningens fantastiske effekt. Trening har bedre effekt på depresjoner og angst enn lykkepiller (serotonin reopptakshemmere, SSRI). Trening bedrer muskel- og skjelettlidelser bedre enn kirurgi og smertestillende. Og nå har jeg nevnt de to store årsakene til sykefravær og uførhet i Norge: psykiske lidelser og muskel- og skjelett lidelser. Dette kan i stor grad bedres og helbredes med aktivitet eller trening.
Hva, av alle ting du kan fylle dagen med, er din store lidenskap/hobby utenom jobb
Mine pianoer kan jeg ikke leve uten. De står der klare hver dag. Og de skuffer aldri: fungerer hver gang. Og de lager av og til helt fantastisk musikk.
Jeg bor 10 mil fra Skandinavis beste alpinsenter, Åre. Da er valget enkelt. Hver helg (når jeg ikke jobber) skjer i Åre. Har luktet litt på downhill sykling i sommerhalvåret. Men voksne menn har ikke galskapen til unge men.
Og jeg elsker å fiske.
Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i livet?
Dette er enkelt: har 6 barn som er mine øyenstener. 6 mennesker jeg elsker, krangler med, leser for (i sommer leser vi biografier til renessansekunstnere), diskuterer med og bare er sammen med. Og kona mi er jeg stol over å fortsatt ha. At hun har holdt ut. Noe må det være som gjør at hun fortsatt er der.
Om alt går etter planen, hvor ser du deg selv om 10 år.
Tror jeg gjør akkurat det jeg gjør i dag. Jobber ekstremt mye (som jeg elsker). Dessuten at jeg spiller piano, fryser meg nedover Åreskutan i desember, treffer mine barn i ny og ne og fortsatt er vital (ikke nødvendigvis definert frisk, men har beholdt lysten til å leve livet). Videre vil jeg bidra til å bedre vårt helsevesen: fokus må endres fra reparasjon til forebygging. Dette gjøres gjennom å spre kunnskap, motivasjon og inspirasjon. Og vi må gjøre dette sammen, kollektivisme blir fremtiden.