Nå for tiden virker det nesten som om det er kult å være glutenintolerant og spise glutenfritt. Dette kan både være kjipt og fordelaktig for de som faktisk blir dårlige av gluten. Det er absolutt ingen helsefordeler ved å unngå gluten - med mindre du har cøliaki selvsagt. Og dette gjelder kun 1% av befolkningen (1).
En positiv fordel med at flere ønsker glutenfrie alternativer til matvarer som vanligvis inneholder gluten er at butikkene utvider tilbudet sitt av glutenfrie matvarer. Dette er supert for de med cøliaki!
Dette skriver helsenorge.no om cøliaki:
«Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Spiser du glutenholdig mat blir tynntarmens slimhinne betent og næringsstoffene fra maten blir ikke fullt ut absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer.
Tarmen er den delen av kroppen som påvirkes mest ved cøliaki. Cøliaki er arvelig. Hvis noen i familien din har cøliaki, er sjansene 1 til 10 for at du kan få sykdommen. Har du ingen i familien med cøliaki er sjansene 1 til 100 for at du får det.
Hvis du har cøliaki, må du følge en streng glutenfri diett resten av livet. Det betyr en diett uten kornvarer som inneholder hvete (og lignende korn som spelt, couscous, semule og bulgurhvete), bygg og rug.»
Det er viktig å ikke selv-diagnostisere seg selv. Selv om man opplever symptomer som oppblåsthet og fordøyelsesproblemer etter måltider som inneholder gluten betyr det ikke nødvendigvis at gluten er synderen. Bare fordi Hendelse B oppstår i ettertid av Hendelse A betyr ikke det at A = B. Sammenheng er ikke det samme som årsak. En riktig diagnose stilles i samarbeid med lege.
Det er kanskje ikke så rart at noen vil oppleve at de føler seg oppblåste eller opplever at noe skjer i tarmen. Dersom man spiser et stort måltid kan det oppleves krevende av fordøyelsen. Om man inntar mye karbohydrater i et måltid kan man lagre mer vann i kroppen og man vil kanskje føle seg mer oppblåst. Fiber i maten kan også påvirke fordøyelsen. I tillegg kan det være at du reagerer på noe annet i maten. Eller kanskje du er 1 av 100 som faktisk har cøliaki.
Men hva med de som går under kategorien NCGS - altså Ikke-cøliakisk-glutensensitivitet? De som i samarbeid med lege har funnet ut de ikke har cøliaki, men opplever negative bivirkninger når de spiser mat som inneholder gluten. Er dette noe de bare innbiller seg? Kanskje, kanskje ikke. Et review av El-Salhy et. al kom med følgende konklusjon
«Pasienter med cøliaki opplever gastrointestinale symptomer som ligner de hos pasienter med IBS og man kan derfor risikere feildiagnoser. 20-37% av de med cøliaki har IBS-symptomer selv om de følger en glutenfri diett. Det er sannsynlig at inflammasjonen forårsaket av gluteninntaket hos de med cøliaki ikke forsvinner komplett med en gang de kutter ut gluten.
Det er ikke bevis for at gluten trigger symptomene med de med NCGS, men det er overbevisende evidens for at karbohydrater fra hvete - fruktaner og galaktaner - kan gjøre det. Pasienter med NCGS kan ha samme gastrointestinale symptomer som de med IBS. Å redusere hveteprodukter kan reduserer alvorlighetsgraden av symptomene og forbedrer livskvaliteten hos de med NCGS og IBS. Det er ingen spesifikke blodtester eller undersøkelser som kan diagnostisere NCGS og IBS. Det er sannsynlig at pasienter med NCGS egentlig består av IBS-pasienter som er selvdiagnostisert og bruker et glutenfritt kosthold som selvbehandling.»
Fruktaner og galaktaner er såkalte FODMAPs. FODMAP er et akronym for fermenterbare oligo- di- mono-sakkarider og polyoler. Kort sagt karbohydrater med få bindinger og sukkeralkoholer. De er ufordøybare og absorberes dårlig av tarmen. Det er da disse emnene som ser ut til å gi besvær hos gruppen med ikke-cøliakisk-glutensensitivitet.
Take-away-points
- Ha et variert kosthold. Å kutte ut enkelte mattyper fra kostholdet er sjelden en god idé da man kan gå glipp av essensielle næringsstoffer.
- Hvis du tror det er emner i maten din du ikke tåler snakker du med legen din.
- Om du kutter ut mat fra kostholdet ditt bør du finne gode alternativer.
- For noen kan en reduksjon av FODMAPs være riktig. Det betyr ikke nødvendigvis at man må kutte ut alt av det.
Referanser
- Magdy El-Salhy. et. al. «The relationship between celiac disease, nonceliac gluten sensitivity and irritable bowel syndrome». Nutrition Journal 2015. doi:10.1186/s12937-015-0080-6.
Følg Steinar Ekren sin hjemmeside her.