Lars Mæland

Å jobbe som personlig trener

Eg var fra tidlig alder fast bestemt på å jobbe med idrett, om det var som trener eller leder, det var ikke så viktig. Målet var rett og slett å få jobbe med hobbyen min! Eg har alltid vært nysgjerrig på hvordan kroppen fungerer og hvordan man kan påvirke kroppen enten fysisk og/eller mentalt. Kombinerer man dette med å være interessert i mennesker og ikke minst være god på mennesker, da har man eg god trener. Etter 4 år på Norges Idrettshøyskole så skjønte eg fort at min vei videre var å bli trener. Tenk å få jobbe med hobbyen sin!

Verdens best trente utøvere

Yrket som trener har virkelig fått meg til å åpne øynene på flere nivå. Eg lærer noe nytt hver dag, enten om meg selv eller om andre. Ydmyk og nysgjerrig er nøkkelen til både å lykkes og trives i dette yrket. Eg har vært så heldig å få jobbe med toppidrett i snart 7 år. Ekstremt givende å få være tett på noen av verdens best trente utøvere i sin idrett, men også noen av de beste menneskene i verden. Hver dag er ikke en fest, men hver dag har noe unikt ved seg, og da gjelder det bare å åpne øynene og lære. 

Møte Menneskene! Skape utvikling/resultater og opplevelser sammen. Eg er fan av disiplin og struktur, men det er ofte vanskelig å oppnå om man ikke har det gøy sammen. 
Varierte hverdager, stort spenn i utfordringer og sosialt. 

Lærer noe nytt hver eneste dag

Det beste er å kunne være med på å forme nye trenere og bidra til økt kunnskap. Det er masse useriøs informasjon på internett, mange folk som ikke er kritiske og som er lite reflekterte. Her skal vi forelesere være gode forbilder. Samtidig lærer eg noe nytt nesten hver gang eg foreleser, det er kult. Eg ønsker at mine studenter skal føle mestring og motivasjon til å fortsette sin utvikling mot å bli en god trener ved å gi flere gode verktøy.

Hvorfor foreleser for AFPT?

AFPT – Der de beste møtes. Jeg er utrolig heldig som er kolleger med så mange flinke fagfolk, og det er disse foreleserne jeg drar på kurs til for å lære mer! AFPT er veldig dedikerte og rause, samtidig som de alltid stiller krav til oss forelesere om å utvikle både utdanningen og oss selv slik at vi alltid er på tå-hev. Slik jeg mener det skal være.