Dan Skjolden

Å jobbe som personlig trener

Min reise som personlig trener startet da jeg begynte å studere Idretts- og bevegelighetsvitenskap på NTNU. Der ble jeg kjent med andre med stor interesse for trening, og vi begynte å ha felles treningsøkter. Jeg merket raskt at det å lede en treningsøkt var noe jeg både trivdes med og var dyktig til. Da jeg flyttet tilbake til Oslo, fortsatte jeg studiene på NIH, mens jeg jobbet deltid som PT på et lite PT-senter.

En eldre dame forandret alt

Jeg forstod ikke verdien av PT, og følte jeg bare var en som tok mye penger for at folk skulle få litt bedre biceps, eller klare å legge på 5 kg mer på beinpressen. Men etter en høst og vinter hvor jeg hadde trent en eldre dame, kom hun tilbake og fortalte meg at hun for første gang noensinne hadde klart å stå på nedoverski sammen med barnebarna sine! Hun hadde nå fått styrken og balansen til å tørre å stå i bakken med de, og var meget takknemlig! Da skjønte jeg at det jeg holdt på med kanskje hadde en verdi utenfor treningssenteret! Jeg begynte å jobbe i slutten av desember, og ved utgangen av februar neste år hadde jeg fulle lister. Samme år ble jeg nominert til årets Personlige Trener ved NIH Fitness convention. Etter dette har jeg sett mer og mer verdien i å jobbe med noe som påvirker så mange personer positivt, og kunne ikke drømt om et mer givende yrke. 

Lindenskaplig opptatt av det menneskelige

Det å jobbe som personlig trener har fått meg til å utvikle mine sosiale egenskaper noe enormt, fordi man møter så mange forskjellige mennesker hver dag. Min lidenskap for trening vokste enormt fra dag 1 med PT-trøya på, mens min fascinasjon for det menneskelige har kanskje vokst enda mer i samme periode. 
Det aller beste med å være personlig trener er å vite at du er med på å endre en persons liv til det bedre! 
Min utvikling som foreleser startet i SATS da jeg jobbet i det nordiske kompetanseteamet i både PT og i gruppetrening. Der merket jeg fort at det å lede andre trenere til å kunne hjelpe folk på en bedre måte, var noe jeg satte høyt! Jeg gikk så videre til SAFE Education, hvor jeg jobbet som foreleser på PT-studiene i 1,5 år, før jeg var så heldig og dyktig at Espen Arntzen og AFPT tok meg inn. 

Går smilende hjem

Å jobbe med studenter som brenner for trening, og som ønsker å påvirke andre menneskers liv positivt er enormt givende i min hverdag! Det øyeblikket man merker at en student plutselig har tilegnet seg kunnskap om et tema de tidligere syns var uforståelig, gjør at man går smilende hjem fra en forelesningshelg. Å få lov til å være med på læringskurven til noe som skal hjelpe andre mennesker senere, er noe jeg setter stor pris på.

For meg er dte å være en del av AFPT-familien noe utelukkende positivt. Både blant kollegaer og studenter hersker det en positiv stemning, og en kultur om at alle hjelper alle!

Hvorfor foreleser for AFPT?

Det var nok en del tilfeldigheter som ledet til at jeg endte opp i AFPT, men om jeg tar noen steg tilbake og ser på det, er det ingen andre steder jeg ville forelest. Det at AFPT står for at de ønsker å gjøre Norge til verdens sunneste land er en viktig ting! At AFPT er så genuint opptatt av å levere det beste materiale på den best mulige måten, sikrer at jeg vet at jeg foreleser for en institusjon som tar utdanning på alvor. Med konstante diskusjoner om hvordan vi skal gjøre pensum best mulig hvert år, og god oppfølging av foreleserne fra Espen og Kine, nyter studentene godt av gode rammer!