Nøkkelpunkter

Nyere studier fra de siste årene viser at det faktisk kan være en sammenheng mellom bakteriene du har i tarmene dine (ofte referert til som tarmflora), energibalanse og vektreduksjon. Spesifikt har en observert at enkelte bakterier (definert som «gode») er avgjørende for om personer lykkes med en vektreduksjon gjennom ulike dietter eller kostholdstilpassinger. Studier som har studert tarmflora på mus har relativt entydige resultater som viser at om en fjerner de gode bakteriene fra tarmen, så går de opp i vekt og vise versa. De få gode studiene som er gjort på mennesker for å finne svar på problemstillingen har veldig like resultater. En av grunnene til dette er at det virker å være en klar sammenheng i antall gram (kg) personer går ned i fettmasse og komposisjonen de har av gode bakterier (microbes) i tarmfloraen. En tror derfor i fremtiden at fokuset på å opprettholde en ideell tarmflora vil øke muligheten for at personer som ønsker å gå ned i vekt lykkes nettopp med dette. 

Introduksjon

I vrimlet av arbeidet og forskning rundt tematikken vektreduksjon og bedret helse har bakteriene i tarmen vår fått økt fokus det siste tiåret. Det er nemlig slik at «alle» personer vil få helse gevinst av å gjøre tilpassinger i forhold til kosthold og øke aktivitetsmengden om en er overvektig. Dagens anbefalinger er å øke mengden med grønnsaker og fiber for å bedre tarmfloraen vår (2). Det er derimot stor forskjell både i målt, «helse gevinst», redusert kroppsvekt og/eller målt fysisk form mellom individer som gjennomfører det samme kosthold og treningsregimet. Noen opplever det nok som veldig urettferdig at en kan få så ulik effekt hos oss mennesker om en gjennomføre den nøyaktig samme dietten (kostholdsplan) og trening mtp sluttresultat. Det er her tarmbakteriene (ofte på norsk referert til som tarmfloraen) kanskje har en større betydning og rolle enn vi tidligere har antatt. I tillegg viser studier at menneskets mikrobiota (samle betegnelse på bakterier tilknyttet tarmfloraen vår) kanskje er en av de manglende puslespillbitene for å forstå hvorfor noen individer i større grad enn andre går ned i vekt, samt får større effekt av treningen de gjennomfører enn andre.

Diskusjon

Så hva er egentlig tarmflora? Vel dette er ett komplekst spørsmål, men kort oppsummert består tarmfloraen vår av 500-700 forskjellige mikrobiometer. Mikrobiom eller mikrobiota er samlingen av alle mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp. Mikrobiomet omfatter mikroorganismer som har en viktig funksjon i organismen. Bakteriene som finnes i ett mikrobiom danner bla. biofilm med komplekse bakterie- og virussamfunn. Det er her bakteriene en har i tarmen faktisk kan påvirke effekten vi får av trening og dietter, spesielt opp mot vekt reduksjon (1). Man har bla. sett hvordan hormonelle signaler fra tarmen bla. påvirker hjernen, samt lysten en har på mat. Mer og mer forskning tyder på at tarmfloraens metabolske aktivitet spiller en signifikant roller når det gjelder energibalansen vår. Som en skjønner av introduksjonen ovenfor finnes det mange ulike trillioner bakterier i tarmen, og bare som et eksempel er det vist at bla. mengden Akkermansia muciniphila and Christensenella minuta er korrelert med vekt tap og kroppsvekt. Hovedsakelig virker disse to bakteriefloraene ved å redusere appetitt hos individer, samt øke fett forbruket (1). Det er hovedsakelig genetikk som avgjør mengden en har av bla disse to tarmbakteriene (og generelt øvrige tarmbakterier), men en kan også øke verdien en har ved å innta riktige matvarer (fakta boks). En studie av folkehelseinstituttet har bla sett at omtrent 20 prosent av forskjellene i kroppsmasseindeks (KMI) mellom 12-åringer, kan tilbakeføres til hvilke bakterier barna hadde i tarmen de første levedagene (6). Ved toårsalder kunne sammensetningen av tarmfloraen forklare hele 50 prosent av KMI ved 12 år. Det er likevel viktig å poengtere at i denne alderen kan kosthold og aktivitet ha påvirket tarmfloraen. Denne sammenhengen er derfor ikke like pålitelig som sammenhengen ved ti dager (6). Det viser likevel hvor viktig bakteriefloraen virker å være for å kunne forklare kroppskomposisjon hos ulike individer.

Ett individs tarmflora virker også å være avgjørende opp mot vekt reduksjon, og kan ha en direkte sammenheng for om individer lykkes med dietter og treningsintervensjoner. Det er allikevel viktig å poengtere at det pr. dagsdato er vanskelig å gi gode anbefalinger på nøyaktig hvilke bakterier som er «gode» og hvilke næringsstoffer en burde få i seg på generelt grunnlag. Det er anbefalt at en skal ha en diett bestående av mye fiber og grønnsaker om en ønsker å bedre sin egen tarmflora (6). Allikevel er ikke det dessverre alltid så enkelt. Dette ser en bland annet i en studie fra Danmark der en undersøkte effekten av en «ny nordisk kosthold» (fiber rik diett med mye frukt og grønnsaker) på vekttap. I denne studien ville en hovedsakelig undersøke forholdet mellom to grupper tarmbakterie: Prevotella-bakterier og Bacteroides-bakterier. Den ene gruppen (31 forsøkspersoner) spiste Ny Nordisk Hverdagsmat i 26 uker. I denne gruppen gikk forsøkspersonene ned i snitt 3,5 kilo. De 23 forsøkspersonene som spiste "vanlig dansk mat", gikk ned bare 1,7 kilo. Vekttapet var altså 1,8 kilo større for de som spiste Ny Nordisk Hverdagsmat. Etter dette ble deltagerne på ny inndelt etter tarmbakteriene deres. Det ble gjort genanalyser og resultatene viste at personer med en høy andel av Prevotella-bakterier i forhold til Bacteroides-bakterier gikk ned 3,5 kg mer når de spiste Ny Nordisk Hverdagsmat i forhold til "gjennomsnittlig dansk mat" i de 26 ukene. Hadde man i stedet en lav andel av Prevotella-bakterier i forhold til Bacteroides–bakterier, gikk man ikke ned i vekt ved å spise Ny Nordisk Hverdagsmat! (2). Dette viser både hvordan genetikk kan påvirke vekttap med ulike dietter, men også at dietter burde kanskje egentlig bli tilpasset ulike individs tarmflora. Dessverre har en ikke muligheten å gjennomføre gen-analyser som er valide nok for befolkningen om en skulle ønske å sjekke dette. Allikevel tror en dette faktisk er rett rundt hjørnet grunnet de positive effektene en riktig diett virker å kunne ha opp mot genetisk tarmflora. 

I ett annet interessant studie sammenlignet en bakteriefloraen til to eneggede tvillinger. Her var den ene overvektig, og den andre slank. De tok så bakterier fra den overvektige og den slanke tvillingen og overførte disse bakteriene i tarmfloraen til normalvektige mus (Figur 1). Utrolig nok ble de musene som fikk den overvektige tvillingen sine bakterier overvektige, mens bakteriene fra den slanke tvillingen medførte ingen vekt økning hos musene. Dette var på tross av at de inntok same mengden næring og «diett» (3).

Figur 1: Overføring av ulik bakterieflora fra to eneggede tvillinger medført ulik effekt av same diett hos mus. Bilde tatt fra: Science 341 (6150): 1069-1070

Det er også vist i flere studier at slankekurer er en effektiv måte å redusere kroppsvekten, men dessverre vil mange personer legge på seg disse kiloene i løpet av noen måneder eller år etter å ha avsluttet dietten. De fleste som i utgangspunktet klarer å slanke seg, ender altså opp med å veie omtrent like mye som før. Kanskje til og med litt mer. Det er spekulert at dette kanskje kommer av at kroppen senker forbrenningen, samtidig som en ubevist øker appetitten. Nøyaktig hvorfor dette skjer, er noe uklart. Det vist at bakteriefloraen i tarmen til tykke mus forandret seg, og at disse endringene bestod selv om dyra ble slanke etter å ha gjennomført en diett. I tillegg til dette medførte den nye bakteriesammensetningen at dyra mye lettere gikk opp i vekt neste gang de fikk for med mye fett. Effekten kunne imidlertid stoppes både med antibiotika, og tilskudd av visse flavonoider (stoffer som finnes i grønnsaker). I tillegg kunne forskerne faktisk forutsi hvilke mus som kom til å legge på seg, bare ved å analysere tarmfloraen deres (5). Dette studiet viser også hvor viktig tarmfloraen kan virke å være for å både redusere kroppsvekt, men også om en skal kunne opprettholde den nye kroppskomposisjonen over tid.

Konklusjon og praktisk betydning

Tarmflora og komposisjonen av bakterier i tarmene våre virker å være viktige for ett individs energiomsetning. I tillegg til dette vil det kunne forklare hvorfor ulike personer opplever ulik effekt av ulike dietter og treningsintervensjoner. Man har sett at hormonelle signaler fra tarmen vil kunne påvirke hjernen og lysten på mat. I tillegg tyder forskning på at tarmfloraens metabolske aktivitet virker å spille en signifikant roller når det gjelder energibalansen vår. Dessverre er menneskets tarmflora kompleks, og en vet ikke ennå nok til å kunne komme med en konkret anbefalinger for hvordan hver enkelt person kan optimalisere sin tarmflora. Grunnen til dette er at dette virker å være nært knyttet til hvert individs unike genetikk. Allikevel på ett generelt grunnlag virker grønnsaker i mange tilfeller å kunne bidra til å bedre tarmfloraen. Studier som har studert tarmflora på mus har relativt entydige resultater som viser at om en fjerner de «gode» bakteriene fra tarmen, så går de opp i vekt og vise versa. Tarmfloraen og bakteriene knyttet opp mot energibalanse, og regulering av vekt virker derfor å kunne være en viktig puslespillbrikke for å kunne optimalisere, samt kvalitetssikre individer lykkes med dietter og treningsintervensjoner der målet er å redusere kroppsvekt.

Referanser

1. Turnbaugh PJ, Ley RE, Mahowald MA, Magrini V, Mardis ER, Gordon JI. An obesity-associated gut microbiome with increased capacity for energy harvest. Nature 2006; 444: 1027–1131.
2. M F Hjorth, H M Roager, T M Larsen, S K Poulsen, T R Licht, M I Bahl, Y Zohar, and A Astrup. Pre-treatment microbial Prevotella-to-Bacteroides ratio, determines body fat loss success during a 6-month randomized controlled diet intervention. Int J Obes (Lond). 2018 Mar; 42(3): 580–583.
3. Ridaura VK, Faith JJ, Rey FE, Cheng J, Duncan AE, Kau AL, Griffin NW, Lombard V, Henrissat B, Bain JR, Muehlbauer MJ, Ilkayeva O, Semenkovich CF, Funai K, Hayashi DK, Lyle BJ, Martini MC, Ursell LK, Clemente JC, Van Treuren W, Walters WA, Knight R, Newgard CB, Heath AC, & Gordon JI (2013). Gut microbiota from twins discordant for obesity modulate metabolism in mice. Science, 341 (6150) PMID: 24009397
4. Mads F Hjorth, Trine Blædel, Line Q Bendtsen, Janne K Lorenzen , Jacob B Holm , Pia Kiilerich, Henrik M Roager, Karsten Kristiansen , Lesli H Larsen, Arne Astrup.  Prevotella-to-Bacteroides ratio predicts body weight and fat loss success on 24-week diets varying in macronutrient composition and dietary fiber: results from a post-hoc analysis. Int J Obes (Lond). 2019 Jan;43(1):149-157.
5. Christoph A. Thaiss, Eran Elinav m.fl., Persistent microbiome alterations modulate the rate of post-dieting weight regain, Nature, november 2016
6. Maggie A. Stanislawski, Dana Dabelea, Brandie D. Wagner, Nina Iszatt, Cecilie Dahl, Marci K. Sontag, Rob Knight, Catherine A. Lozupone, Merete Eggesbø. Gut Microbiota in the First 2 Years of Life and the Association with Body Mass Index at Age 12 in a Norwegian Birth Cohort. mBio, 2018; 9 (5) DOI: 10.1128/mBio.01751-18