7 min

La meg ødelegge litt av det du trodde du visste om restitusjon

Er det vi tror om restitusjon riktig?
Gjør som tusenvis av andre. Lytt på vår podcast du også.

Årsaken til at dette var viktig var fordi muskelfibrene blir ødelagt og trenger masse restitusjon. Spesielt beina. Jeg trodde selvsagt som mange andre på dette(i lang tid), og designet aldri treningsprogrammer til meg selv fordi jeg ikke visste hva jeg tålte og hvor mye restitusjon jeg trengte. I stedet fikk jeg en annen person til å lage programmene. I retrospekt skulle jeg ønske jeg hadde tatt ansvar selv og ikke kastet bort tiden på ting jeg i dag vet ikke ga meg maks utbytte av tiden jeg la ned.

Det jeg primært angrer på er at jeg fulgte retningslinjer(fra personen som hjalp meg) som splittet opp kroppen i 5, med ben, bryst, rygg, skuldre, og armer fordelt over disse dagene. Det funker for noen, men er slik jeg ser det ikke en optimal løsning(uansett hvor hardt du tar i på hver av disse dagene) for folk flest som vil bli sterkere og større. Med én økt pr muskelgruppe kan du teoretisk ha 52 økter pr muskelgruppe i året. Hadde du trent hver muskelgruppe 2 eller 3 ganger i uken ville du imidlertid kunne fått 104 eller 156 økter i året. Vil man ha bedre effekt av å trene en muskel(gruppe) oftere? Ja, definitivt, under forutsetning av at du henter deg inn.

Googler du "hvor ofte kan jeg trene samme muskelgruppe" vil du få 155 000 treff og bøttevis med artikler som sier du ikke bør trene samme muskelgruppe oftere enn to ganger i uken og med hvertfall 48 timers mellomrom mellom hver gang. Det er feil.

Nye tanker om restitusjon
Basert på alt jeg trodde jeg visste for noen år siden skulle jeg pr i dag være ødelagt til bristepunktet, ha masse smerter og antakelig noen skader. For det jeg har gjort er å trosse noe av det første jeg lærte. Jeg har trent samme øvelse og samme muskelgruppe stort sett fire-fem ganger i uken. Og mest av alt på beina(som visstnok ikke skulle tåle all julingen). Musklene, nervesystemet og kroppen kan da ikke hente seg inn så fort? Det skal vi se mer på.

Selvsagt kan man ende med en form for overbelastning, spesielt dersom man ikke er vant til en så høy frekvens og i det hele tatt ikke er sterk og stabil nok til å tåle påkjenningen.



Er du imidlertid skadefri, har god teknikk og tid til å trene, bør du definitivt vurdere å teste ut å trene det skal bli god på oftere. Selv har jeg testet ulike treningsprogrammer, metoder og eksperimenter der det totale arbeidet i øvelsene jeg har ønsket å bli bedre på har vært langt høyere. Blant annet testet jeg 14 dagers eksperimentet som resulterte i 7 kg økning i frontbøy og 2,5 kg økning i benkpress på 14 dager.
 

Overtrening eller underrestituering?
Personlig mener jeg veldig mange av de som forteller at de er overtrente ikke er det. ”Nei, du skjønner jeg må ta det med ro, jeg er overtrent jeg skjønner du”, har jeg hørt x-antall ganger fra for eksempel fotballspillere som har trent styrketrening ved siden av. Sliten? Ja. Overtrent? Kanskje ikke.

For all del, jeg sier ikke at overtrening ikke finnes. Dersom du faktisk ikke tror det finnes kan du prøve å gjøre et maksløft i markløft hver dag i to uker. Da får du kjenne på at nervesystemet klapper sammen og at du blir overtrent. Det jeg mener er at mange ”misbruker” begrepet, og egentlig bare er underrestituerte og/eller slitne som følge av at de ikke sover nok og spiser nok. Stresset vi produserer med trening må repareres.

Organismen menneskekroppen tåler veldig mye. Veldig mye mer enn du og jeg ofte liker å tro. Vi er i stand til de sprøeste ting dersom vi må eller venner oss til noe over tid. Tenk deg back in the days da for eksempel gruvearbeid og annet beinhardt arbeid var dagligdags for mange. Første dagen på jobb med knusing og bæring av stein var garantert brutal. Kroppen kjentes gåen ut, støl og ikke klar for en ny dag med det samme. Men så har du det faktum at det er jobben din og at du . Du presser deg opp og setter i gang. Og fortsetter. Og fortsetter. Plutselig er det som var tungt, grusomt og vondt ikke lenger så ille.



Vaner er viktig
Det blir gradvis en vane. Det er noe av det jeg tror er nøkkelen til å oppnå de virkelig store resultatene – å systematisk få vaner som gjør at du kommer dit du vil. Jo oftere du gjør en øvelse eller noe du synes er tungt og tøft, jo bedre vil det antakelig gå. Når det for eksempel gjelder frontbøy er det ofte slik:

- Du har de som synes det er grusomt ekkelt å ha stangen på skuldrene og inn mot halsen. Det kjennes bare vondt.
- Du har de som synes det er enda verre.

Er det så rart om man trener øvelsen én gang i uken og går rundt og gruer seg til neste gang i 6 dager? Antakelig ikke. Jo oftere det blir utført, jo mindre kjipt er det, og jo bedre blir du. 
 

Knebøy hver dag for alle?
Nei, absolutt ikke. Men for deg som allerede trener mye, er vant med en høy treningsmengde og er skadefri; ja, hvorfor ikke gi det et forsøk? I det minste kan du starte med tre dager i uken. Så kan du eventuelt progrediere til en enda høyere frekvens. Svært mange har hatt god effekt av det, og frekvensprosjektet utført på styrkeløftere i Norge er bare ett av flere studier som viser at å redusere mengden pr. trening, men å ha en høyere frekvens er det som fungerer best. Nøkkelen til å tåle og ha god effekt av høyfrekvenstrening er smart periodisering.

Det er verdt å nevne at det finnes metoder(primært rettet mot vektløftere) som trener knebøy/frontbøy/støt/rykk opp til en daglig maks. De trener altså både ofte og ekstremt tungt, og får det til å fungere bra. Hadde du satt 100 personer til å prøve det samme ville du fått en naturlig selektering der bare "the strongest shall survive". Slikt fungerer langt ifra for alle, men er nok et eksempel på at mange kan tåle mer. 
 

Oppsumert
Mer arbeid er alltid bedre så lenge du klarer å hente deg inn etter det.

Publisert: 11.09.2013 KL. 01:31
Kategori: Siste Artikkel

Har du lest disse?

I henhold til undersøkelser gjort er det bare mellom 3 og 8 prosent av vestlig europeisk befolkning som er laktoseintole...
Hvor du holder hantelen påvirker hvor tung øvelsen er.
Er det en sammenheng mellom størrelse på leggene og livsstilssykdommer.

Hold deg oppdatert på nyheter

Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.

* Ved å gi oss dine kontaktopplysninger samtykker du til at vi kan kommunisere med deg via e-post og samtidig samtykker du til vår personvernpolicy.