Badstue har vært en tradisjon i Finland i lang tid, og har i nyere tid spredd seg til å være et internasjonalt fenomen1. Badstue er en tradisjonsrik form for kontrollert varmeeksponering der man sitter i et varmt rom med en ovn. Typisk vil det involvere stillesittende i 5 til 20 minutter i 80-100 grader i tørr luft, med perioder med høyere luftfuktighet når vann kastes på steiner i ovnen. Det er ofte kalt «Finnish Sauna» internasjonalt, og jeg vil bruke begrepet «Badstue» for å omtale denne varmeksponeringsformen videre i artikkelen. Det er også økende popularitet i Norge både utendørs og innendørs og antall badstuer i Norge er rapportert å ha doblet seg de siste årene2. Badstue kan ha positive effekter knyttet til velbehag og avslapning, men i denne artikkelen vil det være et fokus på effektene på helse. Det er foreslått at badstue kan gi positive effekter på risiko for sykdomstilstander som høyt blodtrykk, annen kardiovaskulær sykdom, nevrologisk sykdom og generell dødelighet1.
Kontrollert varmeksponering som badstue gir et treningslignende stimuli på hjerte-kar systemet, da varmen utfordrer kroppens homeostatiske evne til å holde kroppstemperaturen nede3. Den økte temperaturen i det eksterne miljøet iverksetter en rekke interne mekanismer i kroppen for å unngå overoppheting. Noen av disse effektene er unike, mens andre overlapper med tilsvarende mekanismer man ser ved utholdenhetstrening4. Som ventet når kroppen svarer på et eksternt stimuli ser man akutte endringer i hormonnivåer, spesielt stresshormoner som noradrenalin5. Flere av hormonene knyttet til væske og saltbalanse i kroppen (Bl.a Antidiuretisk hormon) øker, samt veksthormon. Utfordringen på varmeregulering gir avslapning av en rekke av blodårene som leder blod til huden for å lede bort varme, som skjer ved en økning i NO5. Det skjer også en oppregulering av en spesiell type proteiner kalt «heat shock proteins». Nøyaktig hvilke av disse mekanismene som er involvert i helseeffektene er ikke fullstendig kartlagt. Økt svetting er et fenomen de fleste har lagt merke til ved varme. Dette er en av kroppens mekanismer for å regulere temperatur, og er ikke noe som i seg selv gir helseeffekter enda typiske påstander som å "svette ut giftstoffer" og lignende påstås i enkelte kretser. Det er også verdt å nevne at det er observert at spermproduksjon reduseres hos menn, men det er ikke vist redusert fertilitet hos individer som rapporterer oftere badstubruk, så det er ikke nødvendigvis et faresignal5. Som de fleste akutte responser på ytre stimuli, være seg varme, kulde eller trening er endringene i mange av hormonene kortlevde og normaliseres ganske raskt etter eksponeringen for varme.
Både styrketrening og utholdenhetstrening har tydelige positive effekter på kardiovaskulær helse og sykdomsrisiko6,7. Menn som var I badstuen 4-7 ganger I uken og over 19 minutter per økt hadde den laveste risikoen for sykdom. Sammenlignet med de som brukte badstue 2,3 ganger i uken så man lavere risiko enn for dem som kun brukte badstue en gang per uke. Det har blitt stilt et spørsmål om helseeffektene av badstue kommer av at badstue er en slags «exercise mimetic» eller treningshermende aktivitet der hjerte-karsystemet trenes av varmebelastningen fremfor fysisk aktivitet. Det er viktig å påpeke at badstue ikke virker å gi samtlige av effektene som trening gir, og det dermed ikke bør erstatte fysisk aktivitet og trening hos individer som har mulighet til å være fysisk aktiv8. Kunnskapen om trenings positive effekter på helse har mange tiår med dyptgående forskning bak seg, mens forskningen på varmeeksponering som badstue har ikke samme dybde.
Det å gå i en badstue en gang har på samme måte som en enkelt treningsøkt liten varig effekt på helsen vår. Derimot vil varig eksponering for trening vær nødvendig for å oppnå helseeffektene. På samme måte vil varig eksponering badstue være nødvendig for å oppnå effekter. Studier på befolkningen i Finland ser en tydelig sammenheng mellom bruk av badstue og dødelighet1,9. Det er likevel ikke noe som beviser en årsakssammenheng, da det kan være andre grunner til at badstuegjengerne har bedre helse, som f.eks. at personer som generelt tar bedre vare på helsen sin er de som oftest tar badstu i Finland. Det er likevel en interessant observasjon når den kombineres med intervensjonsstudier som viser positive effekter på risikofaktorer knyttet til sykdom. Effektene av høy kardiorespiratorisk kapasitet (Vo2Max) som er nært knyttet til aktivitetsnivå virker å være uavhengig av helseeffektene av badstuebruk, som tyder på at det kan være en positiv effekt av å inkludere begge deler9. Man har sett additive effekter av å inkludere 15min badstue etter trening, men her har ikke mange av studiene kontrollert for om det å heller bruke de 15 minuttene på å trene mer ville gitt samme eller bedre effekter.
Siden en rekke av de positive effektene ved trening observeres ved jevnlig badstuebruk kan det tenkes at det kan være et slags alternativ til trening for individer som liker å bruke badstue jevnlig. Spesielt for individer som ikke kan trene av ulike grunner eller gjentagende har vist manglende evne til å opprettholde en treningsinnsats over tid.
Dose-respons forholdet mellom badstue og effektene er ikke like godt kartlagt som for trening. Hvor ofte og hvor mye badstue som trengs for å gi effekter er altså ikke like tydelig. Det er helt klart at det ikke holder med et minutt her og der, men på den andre siden trengs sannsynligvis ikke temperaturen å maksimeres eller varigheten å være ekstrem. Forskningen på badstue har en stor variasjon i mengde og varighet, som ikke gir oss tydelige rammer for hva som kan. Varme bad der kroppen nedsenkes i varmt vann har vist lignende akutte effekter på det nevroendrokrine systemet som badstue, men forskningen på helseeffekten på dette er ikke like bred som forskningen på badstue8. Det kan derfor tenkes at det kan gi lignende effekter, men det er enn så lenge spekulasjon. Siden mange av studiene som forsker på badstue kommer fra Finland der tradisjonene er sterke for badstue må man ta høyde for at det kan være noe bias. En rekke av de samme finske forskerne er involvert i mange av de nyere artiklene på badstuebruk. Derfor vil mer forskning på badstue fra forskningsgrupper fra andre land være et interessant tilskudd til litteraturen.
Tryggheten ved varmeeksponering i badstu er undersøkt i relativt stor grad, men majoriteten av studiene er fra Finland, der mange av individene har vært vant til jevnlig bruk av badstue gjennom livet. Dette gjør at studiene ikke nødvendigvis er egnet til å vurdere tryggheten for personer som ikke er vant til å ta badstue jevnlig. For individer som ikke er vant med badstuebruk er det noe mer miksede funn, men for ellers friske mennesker ansees badstue som trygt. Individer med kjent sykdom bør konsultere sin lege for å vurdere om det er hensiktsmessig10.
Totalt sett virker varmeeksponeringstiltak som badstu å være et fint alterantiv for å få treningslignende effekter på helse uten å faktisk trene. Det krever likevel en viss varighet og hyppighet for å oppnå et stimuli man kan anta at gir helseeffekter. Jevnlig badstu er derfor noe som kan anbefales som et tillegg til trening for friske mennesker som har tilgang til og trives med badstu. For personer som ikke kan eller ønsker å trene kan badstu være et fint tiltak som sannsynligvis vil gi positive helseeffekter. Mer forskning kreves for å gi mer kunnskap og kunne gi mer presise anbefalinger.
1. Laukkanen JA, Laukkanen T, Kunutsor SK. Cardiovascular and Other Health Benefits of Sauna Bathing: A Review of the Evidence. Mayo Clin Proc. 2018;93(8):1111-1121. doi:10.1016/J.MAYOCP.2018.04.008
2. Mange hundre nye badstuer i Norge de siste årene: – En revolusjon – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio. Accessed April 30, 2024. https://www.nrk.no/sorlandet/mange-hundre-nye-badstuer-i-norge-de-siste-arene_-_-en-revolusjon-1.16597228
3. Heinonen I, Laukkanen JA. Effects of heat and cold on health, with special reference to finnish sauna bathing. Am J Physiol - Regul Integr Comp Physiol. 2018;314(5):R629-R638. doi:10.1152/AJPREGU.00115.2017/SUPPL_FILE/SUPPLEMENTAL
4. Lee E, Kolunsarka I, Kostensalo J, et al. Effects of regular sauna bathing in conjunction with exercise on cardiovascular function: a multi-arm, randomized controlled trial. Am J Physiol - Regul Integr Comp Physiol. 2022;323(3):R289-R299. doi:10.1152/AJPREGU.00076.2022/ASSET/IMAGES/LARGE/AJPREGU.00076.2022_F005.JPEG
5. Huhtaniemi IT, Laukkanen JA. Endocrine effects of sauna bath. Curr Opin Endocr Metab Res. 2020;11:15-20. doi:10.1016/J.COEMR.2019.12.004
6. Phillips SM, Ma JK, Rawson ES. The Coming of Age of Resistance Exercise as a Primary Form of Exercise for Health. ACSMs Health Fit J. 2023;27(6):19-25. doi:10.1249/FIT.0000000000000916
7. Laukkanen T, Khan H, Zaccardi F, Laukkanen JA. Association Between Sauna Bathing and Fatal Cardiovascular and All-Cause Mortality Events. JAMA Intern Med. 2015;175(4):542-548. doi:10.1001/JAMAINTERNMED.2014.8187
8. Cullen T, Clarke ND, Hill M, et al. The health benefits of passive heating and aerobic exercise: To what extent do the mechanisms overlap? J Appl Physiol. 2020;129(6):1304-1309. doi:10.1152/JAPPLPHYSIOL.00608.2020/ASSET/IMAGES/LARGE/AJ-JAPP200040F002.JPEG
9. Kunutsor SK, Khan H, Laukkanen T, Laukkanen JA. Joint associations of sauna bathing and cardiorespiratory fitness on cardiovascular and all-cause mortality risk: a long-term prospective cohort study. Ann Med. 2018;50(2):139-146. doi:10.1080/07853890.2017.1387927
10. Brunt VE, Minson CT. Heat therapy: mechanistic underpinnings and applications to cardiovascular health. J Appl Physiol. 2021;130(6):1684-1704. doi:10.1152/JAPPLPHYSIOL.00141.2020/ASSET/IMAGES/LARGE/JAPPLPHYSIOL.00141.2020_F004.JPEG
Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.