KOSTHOLD VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM
Mange mennesker med inflammatorisk tarmsykdom opplever forbedring av kostholdsomleggelse. Her følger noen tips.
Før matdagbok
Det første du bør gjøre er å føre en matdagbok. Matdagboken kan gi deg en god pekepinn på matvarer som trigger dine symptomer. Du bør føre dagboken over en lengre periode for å se etter likhetstrekk med dine symptomer og matvarer du spiser. Det kan også være lurt å loggføre søvn og stressnivå da disse også kan være med å påvirke sykdommen.
Eliminer triggere
Det finnes en rekke matvarer som har vist seg å kunne forverre symptomer for de med inflammatorisk tarmsykdom. Det er ikke dermed sagt at man må eliminere alle disse, men du bør fjerne de fra kostholdet ditt hvis du opplever symptomer. Dette gjelder også forøvrig andre matvarer du også måtte oppleve forverring av utover disse.
Fiber
Fiber er sunt, men ikke for alle. Mennesker med inflammatorisk tarmsykdom bør være forsiktig med fiberinntaket i perioder hvor sykdommen er aktiv. Man bør likevel ha et normalt fiberinntak i kostholdet når man er symptomfri (remisjon).
Ved forsnevringer i tarmen er det spesielt viktig å unngå trevlete grønnsaker som broccoli, blomkål, rosenkål m.m da disse kan sette seg fast og gi utrolige magesmerter for vedkommende.
Det er også forskjell på fibertype. Uløselig fiber som man finner i mye fullkornsprodukter, grønnsaker og frukter vil kunne ha en lakserende effekt for mange og dermed forverre tilstanden til en som allerede har hyppige avføringer.
Har man mye løs mage og flyr ofte på do bør man heller fokusere på mer løselig fiber som man blant annet finner i havregryn, ris, banan og blåbær. Løselig fiber kan bidra til mer oppsugning av væske i avføringen og dermed gi fastere og færre avføringer.
Laktose
Man ser en økt forekomst av laktoseintoleranse hos mennesker med inflammatorisk tarmsykdom og da spesielt de med morbus crohns.
Laktose fordøyes normalt i tynntarmen der det spaltes til de to sukkermolekylene glukose og galaktose. Denne spaltingen skjer ved hjelp av enzymet laktase som vi finner i slimhinnen til tynntarmveggen. Det kan være flere grunner til at aktiviteten til laktaenzymene kan være redusert i tynntarmen, men hos mennesker med morbus crohns så skyldes nok dette skader på tarmveggen i tynntarmen. Den reduserte laktaseaktiviteten gjør at man ikke har god nok kapasitet til å klare å fordøye alle laktosen vi får i oss. Dette vil dermed kunne føre til at laktosen beveger seg ufordøyd videre til tykktarmen og bidrar til å gi symptomer som diare, magesmerter, luft i magen m.m.
Norge har i dag et veldig stort utvalg av laktosefrie produkter som det kan være verdt å bytte over til hvis du har opplevd at melkeprodukter med innhold av laktose gir deg symptomer.
Koffein
Koffein øker peristaltikken i fordøyelsen og gjør at maten går fortere igjennom tarmsystemet. Dette er ikke akkurat noe du ønsker hvis du allerede har et problem med at du flyr mye på toalettet. Du bør derfor være forsiktig med kaffe, te, energidrikker og enkelte typer brus som med innhold fra koffein. I enkelte tilfeller kan det også være nødvendig å eliminere det helt fra kostholdet.
Sterk mat
Sterk mat og krydder som for eksempel pepper kan virke irriterende på tarmslimhinnen og gi symptomer. Dette er også noe du bør være obs på når du lager mat eller spiser på restaurant. Mildere krydder varianter tolereres ofte bedre for de fleste, men her må man prøve seg litt frem og se hva man tåler og ikke tåler.
Fett
Ved sykdom i ileum (siste del av tynntarmen) eller hvis man har operert bort den ileocøkale delen (overgang mellom tykktarm og tynntarm) av tarmen, så vil økt gallemengde tilført tykktarmen hemme reabsorbsjon av salter og væske noe som kan føre til vandig diare.
En av ileum sine oppgaver er å reabsorbere fett fra maten sammen med gallesyrer som stammer fra leveren. Når ileum enten er skadet eller fjernet, så vil ikke lenger fett og gallesyrer reabsorberes, men i stedet slippes videre over i tykktarmen, noe som bidrar til fett og gallesyrediare`. Gallesyre virker svært irriterende på tykktarmen og bidrar til at man får diare`
Et redusert fettinntak kan derfor være gunstig for mennesker som enten har sykdommen sin lokalisert i ileum eller har operert bort den ileocøkale delen i tarmen. Her må man også prøve seg frem for å se hvor mye fett man tåler å spise før man får symptomer.
Kunstige søtstoffer
Kunstige søtstoffer kan virke lakserende ved stort inntak og da spesielt sukkeralkoholer som sorbitol, mannitol og maltitol. Sorbitol trekker blant annet mer veske ut i tykktarmen og kan derfor gi symptomer som diare` og ubehag. Det brukes blant annet som kontrast ved MR tynntarm undersøkelser for å utvide tynntarmen nettopp pågrunn av denne egenskapen. Man bør derfor være forsiktig med ting som tyggis, drops, lightbrus og lignende hvis man opplever ubehag eller symptomer ved inntak av dette.
Inflammatorisk tarmsykdom og ernæringstatus
Det finnes næringstoffer som man bør være spesielt nøye med å få i seg tilstrekkelig av ved inflammatorisk tarmsykdom. Har du vært igjennom en operasjon hvor de har fjernet deler av tarmen din anbefales det at du tar et daglig multivitamin og mineraltilskudd.
Proteininntak
Det er viktig med økt inntak av proteiner da man kan ha problemer med absorbsjon ved inflammatorisk tarmsykdom. Inntaket anbefales da å ligge noe høyere enn det anbefalte inntaket for voksne friske mennesker. Proteinbehovet kan også økes ved aktive faser av sykdommen hvor kroppen trenger mer næring og da spesielt proteiner. Gode kilder til proteiner er kjøtt, fisk, fjørfe, egg og meieriprodukter.
Kalsium og vitamin D
Mange med inflammatorisk tarmsykdom har en økt risiko for å utvikle benskjørhet. En av årsakene til dette kan være at mange med inflammatorisk tarmsykdom i perioder bruker kortisonpreparater som prednisolon som er kjent for å øke risikoen for benskjørhet. Det kan også være pågrunn av redusert næringsinntak og redusert absorbsjonsevne som gjør at man ikke får i seg tilstrekkelig med vitamin D og kalsium.
Funksjonen til vitamin D er å absorbere kalsium fra tarmen. Kalsium er den viktigste byggesteinen i skjelettet vårt og en viktig komponent i alt støttevev i kroppen. Kalsium er også viktig for muskelsammentrekningene, hjerterytmen, funksjonen til nervesystemet og for at blodet skal koagulere.
De viktigste kildene til kalsium er meieriprodukter. Vitamin D finner man rikelig av i fet fisk, fikselever og egg i tillegg til at en rekke meieriprodukter i Norge er beriket med vitamin D.
Folsyre
Enkelte medisiner som metotraxate hemmer opptaket av folsyre. Belgfrukter og grønne bladgrønnsaker er gode kilder, men kan være problematisk for mange med inflammatorisk tarmsykdom å spise.
Folsyre er viktig for produksjon og omsetning av proteiner og det er også i likhet med vitamin B12 også viktig for modning av de røde blodlegemene.
Folsyre er også spesielt viktig for gravide i første trimester og en måned før planlagt befruktning da det reduseres risikoen for at fosteret utvikler nevralrørsdefekt.
Jern
Jernmangel er vanlig blant de med inflammatorisk tarmsykdom grunnet tap av blod i avføringen. Dette gjelder spesielt de med ulcerøs kolitt. Jernets oppgave i hemoglobinet er å ta opp oksygen i lungene og frakte dette med blodet til alle celler og vev i kroppen. Hvis man har jernmangel vil de røde blodlegemene transportere mindre oksygen. Gode kilder til jern er rød kjøtt, innmat og egg.
Sink
Både hos de med ulcerøs kolitt og morbus crohns er det sett et økt tap av sink med avføringen.
Sink inngår i over 200 viktige prosesser i kroppen og er blant annet viktig for cellefornyelse , hormonproduksjon, arvematrialet og dannelse av nytt vev.
Gode kilder til sink er kjøtt, innmat og skalldyr.
Vitamin B12
B12 kan være hemmet av malabsorbsjon ved sykdom i terminale ileum eller ved en ileumreseksjon (fjerning av deler av ileum). Dette fordi absorbsjonen av vitamin B12 skjer i denne delen av tarmen.
Det beste er å få tilførsel av B12 intramuskulært hos sin fastlege jevnlig da det kan være svært vanskelig å opprettholde optimale verdier igjennom kostholdet ved operasjon eller sykdom i terminale ileum.
Vitamin B12 finnes kun i animalske proteinkilder som for eksempel kjøtt, innmat og meieriprodukter.
Hva med kosttilskudd?
Et vitamin og mineraltilskudd anbefales ofte til de med inflammatorisk tarmsykdom fordi det kan være en utfordring å få i seg tilstrekkelig av alle næringstoffene av årsaker som redusert absorbsjonsevne, redusert appetitt, medikamenter, operasjoner m.m.
Mange merker også god effekt av tilførsel av omega 3. Omega 3 har vist seg å kunne ha antiinflammatoriske egenskaper og kan derfor være gunstig for de med inflammatorisk tarmsykdom.
Probiotika er levende mikroorganismer som finnes spesielt i gjærede melkeprodukter som for eksempel surmelk og yoghurt. Disse kan være med å styrke tarmbiotaen som er svært viktig for immunforsvaret vårt.
Det blir forsket mye på bakterier fra bakteriestammene Lactobacillus og Bifidobacterium og en del studier viser positiv effekt. Det ser derimot ut som det er større effekt hos pasienter med ulcerøs kolitt enn morbus crohns.
L-glutamin er en ikke essensiell aminosyre som kan bli essensiell under spesielle forhold som stress, traumer m.m. Tynntarmen forbruker mye glutamin og det har vært antatt at det kan bidra til tilhelning av mucosa slimhinnen. Forskningen viser at det kan være gunstig etter operasjon, traumer, sepsis m.m, men det er ikke nok studier utført på mennesker på nåværende tidspunkt som kan konkludere at glutamine er gunstig eller ikke som en del av behandlingen for IBD.
Kilder
- Dieleman LA et al. “Nutritional issues in inflammatory bowel disease”. Gastroenterol Clin N Am, 1998;27:435-451.
- Graham TO et al. “Nutritional factors in inflammatory bowel disease”. Gastroenterol Clin N Am, 2002;31:203-218.
- Han PD et al. “Nutrition and inflammatory bowel disease”. Gastroenerol Clin N Am, 1999;28:423-443.
- Arden NK, et al. “Osteoporosis in patients with inflammatory bowel disease”. Gut, 2002; 50:9-10.
- Mishkin S. “Dairy sensitivity, lactose malabsorption, and elimination diets in inflammatory bowel disease”. Amer J Clin Nutr,1997;65:564-567.
- Schrezenmeir J et al. “Probiotics, prebiotics, and synbiotics— approaching a definition”. Amer J Clin Nutr, 2001;73:361S-364S.
- Marteau P et al. “Nutritional advantages of probiotics and prebiotics”. British J Nutr, 2002;87:153S-157S.
