D-vitamin mangel og risiko for dette i den norske befolkningen

Introduksjon

Vitaminer har en rekke funksjoner i menneskekroppen, der de bla spiller en viktig rolle for immunforsvaret og forsvaret mot frie radikaler (FHI 2020). Flere av vitaminene inngår også i oppbyggingen av kroppsvev der spesifikt D-vitamin er nødvendig for å bygge opp skjelettet (Nasjonalttråd, 2006). Dannelsen av vitamin D skjer hovedsakelig i huden hos mennesker under solstråling (UVB-stråling). I tillegg kan det bli tatt opp i tarmen fra vitamin D-holdig mat, eksempelvis fet fisk, eller kosttilskudd. I Norge ble de nasjonale anbefalingene for inntak av vitamin D øket av helsedirektoratet i 2016 med hensikt å «sikre en god vitamin D- status i befolkningen» (FHI 2020).

Mangel på vitamin D kan hos barn og voksne kan medføre rakitt som også har på folkemunne fått tilnavnet «engelsk syke» (Madaar AA 2009). Når en forstod at rakitt kom som en konsekvens av lav D-vitamin status rundt 1900-tallet ble sykdommen så og si «utryddet». Hos voksne er rakitt en tilstand som betegnes osteomalasi. Dette karakteriseres ved for lavt innhold av kalsium i skjelettet, skjelettsmerter og svak muskulatur, særlig i bekkenpartiet. 

Bilde 1: Noen av de mest vanlige matvarene en anbefaler for å sikre et tilstrekkelig D-vitamin opptak.

I de fleste utviklingsland ses vitamin D-mangel faktisk veldig sjelden, sannsynligvis som følge av mye sollys. Personer med mørk/svart hud som flytter fra solrike hjemland til områder med mindre sol, er en utsatt gruppe. Dette kommer av at «mørk» vs «lys» hud er dårligere på å produsere D-vitamin. Spesifikt kommer dette av melanin, som absorberer UV som initierer vitamin D-syntese, og reduserer dermed vitamin D som lages for en gitt eksponering sammenlignet med mindre pigmentert hud. I en forlengelse av dette er det bl.a. påvist en høy forekomst av moderat til uttalt vitamin D-mangel spesielt hos mørkhudede i Norge. Tilsvarende er funnet i en rekke nordlige europeiske land (land med lite sol lys) (FHI 2020).

Diskusjon

D-vitamin mangel

Vitamin D-mangel kan være uten symptomer, eller tilstanden kan gi vage symptomer. Alvorlig D-vitamin-mangel kan svekke eller skade beinvev og muskulatur i kroppen, særlig dersom mangeltilstanden har pågått over lengre tid (Larose TL 2014). Det skilles mellom lett, moderat og uttalt vitamin D-mangel (Tabell 1). I de senere årene er man blitt oppmerksomme på at lett vitamin D-mangel forekommer hyppig i vinterhalvåret i Norge som en konsekvens av mindre sol lys (også i Sør-Norge). 

Tabell 1: Referanse verdier for D-vitamin i mennesker (FHI 2020).

Personer som er eldre, sykehjemspasienter og personer med mørk hud er mer utsatt for å utvikle vitamin D-mangel (FHI 2020). Lett mangel medfører økt risiko for beinskjørhet og beinbrudd, for eksempel lårhalsbrudd. Uttalt vitamin D-mangel er relativt sjelden og oftest forårsaket av tarmsykdom med mangelfullt opptak av næringsstoffer (malabsorpsjon) eller svært ensidig kost i kombinasjon med lite eksponering for sollys.

Alders- og befolkningsgrupper som er utsatt for vitamin D mangel 

Befolkningsgrupper som er i risikogruppen for å utvikle rakitt (spedbarn, barn, eldre, ikke-vestlige innvandrere, vegetarianere, samt gravide) anbefales å ta vitamin D-holdig kosttilskudd som tran eller gjennom kosten ved å f.eks drikke melk med tilsatt D-vitamin (Figur 1). Det må derimot bemerkes at ulike pasientgrupper kan ha behov for tilskudd med vitamin D. Risikofaktorer for vitamin D-mangel er: 

• Lavt inntak av vitamin D-holdige matvarer (fiskeolje og fete fiskeslag: sild, makrell, laks, ørret, kveite, samt berikede produkter) 
• Begrenset eksponering for sollys 

Anbefalt daglig inntak på gruppenivå er 10 µg per dag, og 20 µg per dag for eldre over 75 år. Disse anbefalingene er gitt under forutsetning av minimal sollyseksponering. I utgangspunktet vil sollyseksponering sørge for vitamin D-status i sommerhalvåret i Norge. Av dette følger at friske personer som oppholder seg utendørs ikke har behov for tilskudd med vitamin D i sommerhalvåret.

Figur 1: Figur som beskriver bidra av D-vitamin ved å inntak ulike typer av melk for å sikre en god Vitamin D status for barn.

Vitaminstatus i den norske befolkingen

En spennende og omfattende reviewartikkel av Holvik et. al (2008) hadde som mål å gi en oversikt over vitamin D-status i Norge. Bakgrunnen var et ønske om å undersøke grunnlaget for å vurdere om tiltak for å øke vitamin D-status burde bli iverksatt. Reviewartikkelen gjennomførte en systematisk litteraturgjennomgang på data publisert i løpet av de siste 30 årene om vitamin D-status i friske grupper av den norske befolkningen. 

Hovedfunnet i artikkelen var at;

«På bakgrunn av eksisterende data er vitamin D-status tilstrekkelig i befolkningen generelt, og den ser ut til å være bedre enn i populasjoner lenger sør i Europa». 

Det ble derimot avdekket at en relativt stor andel av befolkningen hadde imidlertid utilstrekkelige nivåer (Figur 2). Som et eksempel på dette avdekket studiet at så mange som 9 av 10 pakistanske kvinner hadde blodverdier som tilsvarte D-vitamin mangel (serum 25 OHD under 30 nmol/l), hvor av i den samme aldersgruppen av norske kvinner var dette 3 av 10. 

Figur 2. Vitamin D mangel i ulike undergrupper av den norske befolkingen (Holvik et. al (2008) 

For disse undergruppene som ble avdekket at har økt risiko for D-vitamin mangel vil ernæringsmessige tiltak som beskrevet tidligere i artikkelen være viktige og riktige igjennom hele året.

Det var også tydelig at uavhengig om en var i en risikogruppe eller ikke, var det er et fall i vitamin D-status på senvinteren, også i Sør-Norge (Figur 3). Dette virker også å være tilfellet uavhengig av kjønn. Når en da vet at tilfellet og risikoen for toksitet er meget lav, er det derfor liten risiko å innta og gjøre hensiktsmessige tiltak i vinter halvåret (perioder med lite sollys) for å kvalitetssikre bra vitamin D-status (Taylor PN, 2018). Avslutningsvis pekte studien på at eldre, spesielt beboere på sykehjem, kan ha dårlig vitamin D-status, avhengig av om en tar tilskudd.

Figur 3. Antall personer med D-vitamin mangel i den norske befolkningen igjennom et kalenderår (Petrenya N 2019)

Konklusjon

I Norge ble rakitt (mange på D-vitamin) utryddet i løpet av 1900-tallet. Derimot har sykdommen dessverre gjenoppstått i visse undergrupper av befolkningen. Eksisterende data i dag tyder på at vitamin D-status er tilstrekkelig i befolkningen generelt i Norge. En relativt stor andel av befolkningen har imidlertid utilstrekkelige nivåer, og det er et fall i vitamin D-status på senvinteren, også i Sør-Norge. Eldre, spesielt beboere på sykehjem, kan ha dårlig vitamin D-status, avhengig av om en tar tilskudd. Noen ikke-vestlige innvandrergrupper, (spesielt pakistanere) har høy risiko for vitamin D-mangel. Da det er sjelden at en opplever D-vitamin nivåer som kan innebære risiko for vitamin D-toksisitet kan en konkluderer med at det er liten risiko for å innta D-vitamin tilskudd i hverdagen for å sikre vitamin D-status i befolkningen i Norge.

Referanser

1. FHI Vitamin D status norskebefolkingen (2020). 

Link: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vitamin-d-i-norge-behov-for-tiltak-for-a-sikre-god-vitamin-d-status/Vitamin%20D%20i%20Norge%20%E2%80%93%20Behov%20for%20tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20god%20vitamin%20D-status.pdf/_/attachment/inline/b307f785-c4cc-4fde-aec1-ebc86fdd0b4f:829f3ad84cbdf0322f46b3f44d1c6fc14f151a97/Vitamin%20D%20i%20Norge%20%E2%80%93%20Behov%20for%20tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20god%20vitamin%20D-status.pdf

2.  Holvik. K, Brunvand. L., Brustad M., Meyer E. H. (2008) -Vitamin D status in the Norwegian Population.

3. Link: https://www.researchgate.net/publication/228698999_Vitamin_D_status_in_the_Norwegian_Population

4. Nasjonalt råd for ernæring (2006) Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen. no. IS-1408. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring.

5. Taylor PN, Davies JS (2018) A review of the growing risk of vitamin D toxicity from inappropriate practice. Br J Clin Pharmacol 84, 1121-1127.

6. Larose TL, Chen Y, Camargo CA, Jr. et al. (2014) Factors associated with vitamin D deficiency in a Norwegian population: the HUNT Study. J Epidemiol Community Health 68, 165-170.

7. Madar AA, Stene LC, Meyer HE (2009) Vitamin D status among immigrant mothers from Pakistan, Turkey and Somalia and their infants attending child health clinics in Norway. British J Nutr 101, 1052-1058.

8. Natalia Petrenya, Christel Lamberg-Allardt, Marita Melhus, Ann Ragnhild Broderstad andMagritt Brustad. Vitamin D status in a multi-ethnic population of northern Norway: the SAMINOR 2 Clinical Survey. Published online by Cambridge University Press: (2019)