Dette er ikke en faglig artikkel, men en apell til alle i bransjen, enten du er trener eller bare en som trener eller er interessert.

Vi overlesses hele tiden av informasjon fra ulike hold om hva som "skal gjøre,ikke skal gjøres, bør gjøre og ikke bør gjøres". Midt oppe i dette sitter faktisk vi selv. Vi har alle et ansvar i å tenke selv. En øvelse som i et kontrollert studie kan være bra eller dårlig, mens det i den virkelige verden kan være akkurat motsatt.

En treningsmetode kan også være både være forut eller etter sin tid og kan også da være bra eller drålig eller brukbar i visse situasjoner.

Som trener har vi en oppgave, å forsøke å formidle kunnskap som vi i dag vet. For noen år siden var dype knebøy farilig og hele situps var "in". Deretter ble dype knebøy poulært og korte situps var "in". Nå er korte situps ut og funksjonelle øvelser "in".

Betyr det at vi har rett eller feil, eller at sannheten bare endres underveis og at vi kanskje ikke vte så mye i det hele tatt?

- Om dype knebøy var farlig burde mange asiater og urbefolkning hatt vondt i knærne

- Om knær foran tær var farlig burde det vaære provoserende å gå opp en trapp

- Om rullende rygghev var farlig burde man synes synd på alle brytere

- Om bicepscurl er totalt unødvendig for armstørrelse, fritt for ikke å være den som forteller kroppsbyggerne det

- Om press over hodet var farlig burde alle vektløftere skiftes ut

Listen kan gjøres veldig lang.

Apellen er enkel: midt oppe i all informasjon, stopp opp og tenk selv, uansett hvem du hører det fra.

Viktor Frankl fra boken Man´s search for meaning sa det vakkert:

"Menneskets siste rettighet er å til enhver tid kunne velge sin respons på enhver situasjon".

Du har fortsatt et valg og kanskje er det du hører feil...hvems skyld er det da at du ukritisk bruker øvelsen, metoden eller kosttilskuddet...