Ulike typer vegetarianere
De siste årene har det stadig blitt mer fokus på å spise mer vegetarmat i tillegg til at det stadig kommer flere vegetariske alternativer til kjøtt og lignende produkter med ingredienser som stammer fra dyr. Det finnes ulike varianter av vegetarianisme, delt opp etter ulik praksis og/eller årsak. Den mest utbredte typen av vegetarianisme er lakto-ovo-vegetarianere. De spiser ikke kjøtt/fugl/fisk, men inkluderer meieriprodukter og egg i sitt kosthold. Andre er kun ovovegetarianer hvor man inkluderer egg, men ikke meieriprodukter, eller laktovegetarianer der man inkluderer meieriprodukter, men ikke egg. En pescetarianer er en som ikke spiser fugl og kjøtt, men han eller hun kan spise fisk, egg og meieriprodukter. En veganer unngår alle matvarer av animalsk opprinnelse, inkludert meieriprodukter, egg og honning.
Vegetarmat og proteiner
Mange vegetarianere møter på har mange fordommer og at mange viser en stor skepsis når det kommer til å være vegetarianer/veganer. Flere opplever både direkte negative kommentarer og latterliggjøring i sosiale medier, kanskje særlig når det handler om proteininntak og proteinkilder. Man kan fint dekke kroppens proteinbehov med et vegetarisk kosthold. Ulike matvarer har ulike aminosyresammensetninger, noe som betyr at når du kombinerer forskjellige typer mat, vil aminosyrene i et protein kompensere for mangelen i et annet. Har man et kosthold uten kjøtt, egg og melk bør disse animalske proteinkildene erstattes med andre matvarer som gir protein av høy biologisk verdi. For eksempel så vil gode proteinkilder for vegetarianere være soyabønner og soyaprodukter, nøtter, frø, belgfrukter og kornprodukter. Når det gjelder kroppens næringsstoffbehov generelt så er det fullt mulig å dekke dette behovet med et rent vegetarisk kosthold, men særlig veganere skal være oppmerksom på vitamin D og vitamin B12, og det anbefales at man tar tilskudd av dette hvis man er veganer.
Flere fordeler
Enten man er vegetarianer eller ei, så er det uansett fordelsaktig å spise mer plantebasert og å inkludere mer frukt og grønt i sitt kosthold. Flere studier viser at et vegetarisk kosthold har mange dokumenterte helsefordeler. For eksempel så har veganere og vegetarianere lavere kolesterolnivå, lavere blodtrykk og lavere kroppsmasseindeks enn de som ikke er vegetarianere. De som har et rent vegetarkosthold har også lavere forekomst av visse typer kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Det er også helt klart et mer miljø- og dyrevennlig valg å spise mer vegetarisk. I tillegg bidrar et slikt kosthold til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser samt at du selv kan spare penger fordi det finnes mange vegetariske alternativer som er mye billigere å kjøpe enn kjøtt. Mange synes også at det er motiverende og inspirerende å prøve nye retter med alternativer til kjøtt og fisk.
Kjøttfri mandag
De siste årene har «kjøttfri mandag» blitt et mer kjent begrep og dette går rett og slett ut på at man på mandager ikke spiser kjøtt. Det å ha én eller flere kjøttfrie dager i uka har flere fordeler og mange som spiser på denne måten omtales gjerne som «fleksitarianere». Enkelt sagt så spiser du både kjøtt og vegetarkost, men likevel er fokuset på å spise mer plantebasert. Å være fleksitarianer i praksis betyr at man har én eller flere dager i uken hvor du spiser vegetarisk, men at man også kan ha dager med kjøtt og fisk. En måte å gjøre det på er å ha rene dager der man ikke spiser rødt kjøtt eller fugl. En annen måte er å halvere mengden kjøtt i ulike retter og erstatte dette med et vegetarisk alternativ.