1984. I hyllene i den lille kiosken i Svelvik sentrum stod bladet som trigget en enorm interesse. I dag er det 30 år siden jeg så datidens treningsblad Bodybuilding og Kampsport med den fantastiske Lee Haney på forsiden. Haney hadde vunnet Mr Olympia for første gang etter å ha plassert seg på tredjeplass året før. Han utkonkurrerte Albert Beckles, den gang antatt å være 53 år på andre, og Rich Gaspari, mannen bak Gaspari Nutrition på tredje. Gaspari fylte 23 år og i årene som fulgte vant han utallige konkurranser frem til slutten av 80 tallet.
Lite visste jeg at jeg 30 år etter skulle befinne meg i Las Vegas for sjette gang og overvære vår tids aller beste kroppsbyggere konkurrere om den gjeveste medaljen i Mr Olympia. Phil Heath skal forsvare tittelen sin for fjerde gang og mange mener han vil være den soleklare vinneren. 20.september vil vise.
Gjennom de 30 årene som har gått har jeg hatt begge føttene godt plantet i denne verdenen. Noen mener kanskje jeg burde vokse opp, samtidig som det finnes mange andre som har hobbyer og interesser som er langt ,er ekstreme og spesielle enn denne. De siste 30 årene har jeg brukt all min tid på nettopp dette. Trening, ernæring, kosttilskudd og forskning rundt disse temaene og jeg hadde aldri byttet jobben min mot noen annen. En annen ting jeg ikke visste var at det lille bladet ville være grobunnen for det som senere ble AFPT. Interessen ble vekket og hvordan man kunne bli i bedre form, bli sterkere, bli sunnere og prestere bedre har vært altoppslukende i alle årene etterpå. Hvem visste vel den gang hva et lite blad kunne gjøre…
Mitt første treningsprogram ble kjøpt gjennom dette bladet. Et firesplitt program kalt A1 og A2 av Ludwig Ingebregtsen, en av Norges beste kroppsbyggere fra 1964-1984 var mannen bak det og jeg husker jeg ventet i spenning til det kom i posten. Fortsatt den dag i dag har jeg de to krøllete plansjene med strektegninger og påtegnet er vektene jeg brukte. Dette var også en hobby jeg delte med min far og i mange år stod vi i kjelleren og tok bicepscurl sammen. Vektene den gang var ikke så imponerende, men 17 kilo i bicepscurl var nok for en 13 åring den gang.
Treningsmaten bestod av pølser og pommes frites. Det var viktig med proteiner og kjøtt var proteiner og pølser var kjøtt. Logisk eller hva. Alle visste jo at poteter var sunt også… I årene som kom ble det x antall bokser med tunfisk i vann skylt ned med skummet melk mens kameratene drakk cola og spiste smågodt. Og, alle måtte jo ha en skikkelig ”gainer”. 12 egg, en liter helmelk, litt krokanis, Oboy gjorde susen. Om man kastet opp av det lagde man bare en ny…. Det var heller ikke uvanlig å gå gjennom 20 liter helmelk fra fredag til søndag til mine foreldres store fortvilelse. Rart jeg ikke måtte betale mer for meg hjemme…..
To timer før skolen og to timer etter skolen fulgte jeg Arnold sine program. Om han kunne, kunne jeg. En av bøkene hans fulgte jeg slavisk. Jeg husker at hele programmet for byst var 276 repteisjoner, hver mandag, onsdag og fredag.
Av en eller annen grunn vokste ikke mine muskler like mye hjemme i kjelleren i Svelvik som 14 åring med pølser og pommes frites og tunfisk og skummet melk som Arnold sine gjorde i California, men skam den som gir seg. En dag da…
Denne ene dagen kom aldri, men en livslang interesse ble vekket som har ført meg verden rundt og jeg har opplevd utrolig mye spennende. Alt fra middag med Mike og Ray Mentzer i California sommeren 2000 til trening med Will ”World” Harris på Gold´s Gym og til Universitetet i Tampa og Dr Jacob Wilson. Mike og Ray døde kort tid etter med få dagers mellomrom og jeg er den eneste jeg vet om som har spist lunch med disse to legendene fra 70- og 80-tallet.
Interessen jeg den gang fikk i den lille kiosken gav meg inspirasjonen til å tro at alt var mulig. Kanskje ikke alt er mulig, men det er lov å drømme. I dag har det gitt meg muligheten til å få lov til å bidra til andre mennesker. En dag håper jeg mine to barn ser tilbake og sier: "pappa´n vår var en bra mann, han gjorde en forskjell", da har hele reisen vært verdt det....
”Aim for the moon, even if you miss you will still land among the stars”.
Aldri slutt å drømme. Hvem vet, 30 år fra i dag ser du kanskje tilbake på en liten ting som gav deg drivkraften til å gjøre noe utenom det vanlige, som ingen trodde på, foruten du….
