Utvikling i norsk kosthold

Utvikling i norsk kosthold

Publisert: 06.12.2018 KL. 03:16
Av: Silje Bjørnstad

Mindre sukker og mer korn

27.november 2018 ble det presentert nye tall for utviklingen i norsk kosthold. Dette er Helsedirektoratets årlige tilstandrapport om forbruket av matvarer og hvordan kostholdet blant nordmenn utvikler seg over tid. Rapporten viser data fra forbruksundersøkelser, nasjonale kostholdsundersøkelser og intervjuundersøkelser. Tall-materialet er bearbeidet for Helsedirektoratet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.


Positive tall
Ifølge tallene så ser man at kornforbruket blant nordmenn øker. Fra midten av 2000-tallet gikk kornforbruket ned, mens de tre siste årene har dette økt. Man ser også at andelen av sammalt mel som selges fra norske møller har økt over tid. Dette mener Helsedirektoratet er positivt da grove kornprodukter er en viktig kostholdsfaktor for å redusere risiko for sykdom. I tillegg er dette mat som gir god metthetsfølelse, samt er rimelig og praktisk. En annen positiv trend er at sukkerforbruket fortsetter å gå nedover, men det er likevel høyere enn anbefalt. De siste ti årene har sukkerforbruket blitt redusert med 22 prosent og kostens innhold av tilsatt sukker har gått ned fra 17 til rundt 12 energiprosent i tidsrommet 2000-2017. Anbefalt nivå for tilsatt sukker i kosten er maks 10 energiprosent.


Mindre karbohydrat, mer protein

Rapporten viser at fordelingen av energigivende næringsstoffer har endret seg betydelig over tid. Helsedirektoratet anbefaler at fettinntaket i kosten bør ligge mellom 25 og 40 energiprosent. I perioden 2000–2017 har kostens fettinnhold økt fra 34 til 37 energiprosent. Proteininntaket bør ligge på mellom 10 og 20 energiprosent ifølge Helsedirektoratets anbefalinger. Proteininnholdet i det norske kostholdet har siden 1970-årene økt fra 12 til 15 energiprosent ifølge matforsyningsstatistikken. Karbohydratinnholdet i kosten utgjorde rundt 50–52 energiprosent i 1980- og 1990-årene, og har minsket til 47 energiprosent i løpet av de senere år. Det anbefales at karbohydratinnholdet ligger mellom 45–60 energiprosent. Til tross for at forbruket av kornvarer har økt de siste årene, så ligger nordmenn fortsatt litt lavere enn anbefalt inntak av kostfiber.


Matforbruk
Et sammendrag av rapporten viser at norsk gjennomsnittskost inneholder tilfredsstillende mengder av de fleste næringsstoffer sett i forhold til anbefalt inntak, men kostens innhold av mettet fett, sukker og salt er høyere enn anbefalingene. Man ser også at kostens innhold av vitamin D og folat er lavere enn anbefalt, og det er også rapportert om lavt jodinntak i grupper av befolkningen. Helsedirektoratet påpeker at forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men bør økes ytterligere. Fra 2016 til 2017 ser man også at forbruket av grønnsaker har gått ned med 4 prosent, mens forbruket av frukt og bær er lite endret. Det samlede forbruket av melk har gått betydelig ned over tid og denne trenden fortsatte også i 2017. Forbruket av fløte og rømme har også gått noe ned. Osteforbruket har økt betydelig de siste årene, men gikk ned fra 2016 til 2017. Forbruket av matpoteter er redusert med over 75 prosent siden 1970-årene, mens forbruket av bearbeidede poteter er mangedoblet. Fra 2016 til 2017 har forbruket av matpoteter gått ned, mens forbruket av bearbeidede poteter har økt.

 

Spiser for lite fisk
Når det gjelder kjøttforbruk så har dette hatt en stor økning de siste årene, særlig frem til 2007-2008, men de siste ti årene har økningen vært på under 1 prosent. Fra 2016 til 2017 har kjøttforbruket gått noe ned, ifølge rapporten. Fiskeforbruket har derimot hatt en nedgang over tid og Helsedirektoratet mener forbruket går i feil retning. I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om å øke andelen som følger Helsedirektoratets kostråd om fisk: 20 prosent økt forbruk av fisk innen 2021.


Andre punkter som Helsedirektoratet arbeider for når det gjelder endringer i befolkningens kosthold er:

• økt forbruk av grønnsaker

• økt forbruk av frukt og bær

• økt forbruk av grove kornprodukter/fullkorn

• økt forbruk av fisk

• vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer

• vridning i forbruket fra fete potetprodukter til matpoteter

• nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje

• begrenset forbruk av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt

• redusert inntak av mettet fett, tilsatt sukker og salt

 

 Kilde: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold