De testet også muskelaktiviteten i de samme musklene i markløftvariantene med og uten belte, slik at det ble fire testøvelser. 13 deltakere med god erfaring fra styrketrening tidligere, og erfaring fra de to forskjellige markløftvariantene ble med i studien.
Deltakerne brukte samme vektbelastning i de fire variantene, og denne belastningen tilsvarte 12RM. Det ble ikke spesifisert i hvilken av de ulike markløftvariantene 12 RM ble målt i.
I studiet målte forskerne EMG aktivitet i følgende muskler: Rectus femoris, vastus lateralis, vastus medialis, biceps femoris, semimembranosus, semitendinosus, gastrocnemius, tibialis anterior, adduktor longus, adduktor magnus, gracilis, gluteus maximus, L3 paraspinalis, T12 paraspinalis, midre og øvre trapezius, rectus abdominis og externe obliquer.
Belastning, posisjonering og vinkler
Belastningen som ble brukt i øvelsene var 123,1 ± 18,6 kg.
Den gjennomsnittlige fotvinkelen for hvert løft
- Sumo markløft: 25,1 ± 8,7 grader
- Konvensjonell markløft: 7,0 ± 3,2 grader
Det betyr at utøverne som var med i studien roterte føttene langt mer ut i sumo markløft.
Bredden på benplasseringen for hvert løft
- Sumo markløft: 64,9 ± 16,9 cm
- Konvensjonell markløft: 32,7 ± 5,3 cm
Bredden på grepet for hvert løft
- Sumo markløft 25,4 ± 7,7 cm
- Konvensjonell markløft 48,0 ± 8,7 cm
EMG målinger og resultater
Forskerne fant ulike signifikante EMG forskjeller mellom de to løftene. Sumo markløft viste seg å ha en høyere EMG aktivitet i vastus lateralis, vastus medialis og tibialis anterior sammenlignet med konvensjonell markløft. De fant også at konvensjonell markløft hadde signifikant høyere EMG aktivitet i gastrocnemius enn i sumo markløft.
Se forskjellene i muskelaktivitet under.
Det viste seg også at løftene ved bruk av beltet aktiverte rectus abdominis mer enn løftene utført uten belte. Externe obliques ble brukt mindre med belte sammenlignet med uten.
Konklusjon og tanker
Forskerne konkluderte med at begge øvelsene er gode for å trene posterior chain, mens sumo markløft involverer quadriceps og tibialis anterior mer enn konvensjonell markløft. I andre studier har man tidligere sett at gluteus maximus jobber langt mer i sumo markløft sammenlignet med konvensjonell og at hamstrings jobber mest i konvensjonell, og ikke så mye i sumo. Årsaken til forskjellige resultater kan nok også være ulik teknisk utførelse mellom studiene. Vi vet ikke om testpersonene i denne studien gjorde sumo markløft mer knedominant enn i tidligere studier, for eksempel.
Referanse:
1) http://www.strengthandconditioningresearch.com/2012/12/03/muscle-activation-in-deadlifts/
An electromyographic analysis of sumo and conventional style deadlifts, by Escamilla, Francisco, Kayes, Speer and Moorman, in Medicine and Science in Sports and Exercise, 2002
