Det finnes mange ulike modeller og teorier om hvordan kroppen reagerer på stress. En av de er CATS-modellen (The Cognitive Activation Theory of Stress) utviklet av professorene Holger Ursin og Hege R. Eriksen. Dette er en teori om hvordan mennesker reagerer på stress. Reaksjonene våre har i stor grad sammenheng med våre forventninger til situasjonen og hjernen vurderer stressende situasjoner med utgangspunkt i tidligere opplevelser og erfaringer. Hjernens forventning om hva som kommer til å skje har stor betydning for stressresponsen som oppstår i kroppen. En positiv forventning vil bidra til å senke kroppens alarmberedskap raskt, og det er dermed større sannsynlighet for at vi mestrer situasjonen og får nye, positive erfaringer. I motsatt tilfelle vil negative følelser og forventninger forsterke stresset. Vi opplever å ikke mestre situasjonen og vi får negative erfaringer som vi tar med oss videre. I begge tilfellene vil utfallet påvirke reaksjonen vår neste gang vi opplever en stresset situasjon..
I CATS-modellen er stress og stressreaksjon , i utgangspunktet, en vanlig og sunn reaksjon på hendelser eller krav. Modellen beskrives stress ved hjelp av fire hovedaspekter:
Stimuli –
Dette er en betegnelse på stressfaktorene eller situasjonene som utløser stress. Med utgangspunkt i dine tidligere opplevelser og erfaringer vil du ha en forventning av hva som er normalt i en gitt situasjon. Dersom den faktiske situasjonen oppleves som vesentlig annerledes enn hva du hadde forventet, blir det en stressfaktor.
Hjernens oppfattelse av stressfaktorene
Hjernen vurderer om de stressfaktorene du opplever er av en slik betydning at de er noe å bry seg med eller ikke.
Alarm
Dersom hjernens vurdering tilsier at det er grunn til det settes kroppen i en alarmberedskap.
Hjernens oppfattelse av alarmen
Hjernen vurderer om alarmen er en trussel eller om den oppfattes som en utfordring som kan løses.
Hver enkelt av oss har en rekke oppfattelser av hva som er normalt i ulike situasjoner. Hvis du kommer i en situasjon du oppfatter som unormal, vil du gå i alarmberedskap. Alarmberedskapen vedvarer til situasjonen samsvarer med det du opplever som en normalsituasjon, eller at din oppfatning endrer seg slik at den inkluderer den situasjonen du er i. Slik driver stressreaksjonen oss til å finne en løsning.
Så lenge de forventningene du har til en gitt situasjon er ulik fra hvordan du faktisk opplever situasjonen vil stressreaksjonen være aktivert. Så lenge stressreaksjonen er aktivert, vil du søke å finne en løsning som kan minske eller utligne forskjellen mellom det du forventer og din opplevelse av situasjonen.
Opplevelsen av stress
CATS-modellen skiller mellom tre ulike typer aktivering av stressreaksjonen. De forskjellige typer aktivering gir ulike fysiologiske prosesser i kroppen.
Mestring;
Med mestring tenker jeg at «dette klarer jeg; Jeg har en plan, dette håndterer jeg, jeg har positive forventninger til at dette kommer til å løse seg.
Hjelpeløshet:
Hjelpeløshet betegner en situasjon hvor jeg ikke vet hva jeg kan gjøre, og hvor jeg vet ikke hvordan dette kommer til å gå til slutt.
Håpløshet:
Håpløshet er når jeg tror at ingenting nytter og uansett hva jeg gjør vil det gjøre alt verre.
Når man opplever at det er umulig å løse problemene eller at ingenting nytter kan stresset over tid forårsake helseproblemer.
Utgangspunktet for CATS-teorien ble lagt når Holger Ursin og hans kollegaer studerte personer som skulle hoppe i fallskjerm. Fallskjermhopperne var veldig nervøse og redde foran sitt aller første hopp. Forskerne forventet at stressnivået ville falle først når de hadde lært seg å hoppe ordentlig, men det viste seg og ikke stemme. Etter noen få treningshopp, lenge før de egentlig behersket dette, var fallskjermhopperne helt rolige i forkant av et nytt hopp (Stresshormonet kortisol gikk ned, mens testosteronnivået økte).
I etterkant av dette har CATS-modellen vært utgangspunkt for utvikling av mange ulike tiltak blant annet i arbeidslivet. Denne modellen kan bidra ti å synliggjøre hva stress er og hvordan man kan forebygge og redusere helseplager forårsaket av vedvarende stress.
Litteratur
Ursin, Holger & Eriksen, Hege R. . The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology 29, s 567–592, 2004 doi:10.1016/S0306-4530(03)00091-X
Ursin, H., Baade, E., Levine, S. (Eds.). Psychobiology of Stress: A Study of Coping Men. New York, Academic Press, 1978. ISBN 978-0127092508
Eriksen, Hege R. & Ursin, Holger. Kognitiv stressteori. I Bengt Arntez & Rolf Ekman, Stress. Liber forlag, 2013. ISBN 978-91-47-10541-0
