Steinaldermennesket hadde ytterst få anbefalinger fra media å forholde seg til. Ingen hadde noen særlig informasjon om glykemisk indeks, protein eller kosttilskudd, men man var i stedet overlatt til instinkter og lære som var gått både fra en til en annen i tillegg til egne erfaringer. Hvor står vi i dag?
I 2002 kom New York Times med artikkelen som gjorde matvarer som var spist i mange tiår til fiender. "What if fat does not make you fat" var artikkelen som gjorde brød og pasta til fiender. Matvarer som i veldig mange år utgjorde grunnlaget for menneskets kosthold i den vestlige verden fikk nå plutselig skylden for overvekt og sykdommer. Siden den gang har vi blitt fetere og fetere og sykere og sykere så spørsmålet er hvor rikitg de anbefalingene var. Den nå avdøde Dr Atkins populariserte dietten som gjorde at du kunne spise nesten ubegrenset med fett og protein i form av egg, kjøtt, bacon og pølser og vi, lettlurte som vi var, gikk rett på limpinnen. Uten et snev av sunn fornuft spiste vi nå egg og bacon hver dag og dynket kotelettene i fett. Det var jo karbohydratene som var årsaken og " den store stygge ulven". Man kan jo spørre seg hva fornuften gjorde, hvor i all verden forsvant logikk og sunn fornuft i denne perioden? Selv om karbohydrater i for store mengde kan være årsak til både sykdom og overvekt (som for mye av alt) så er vel ikke verden helt svart-hvit.
På slutten av 70-tallet ble den vestlige verdens matvaner også endret. Den gang var fett og rødt kjøtt den store skurken. I 1977 kom påstanden om at fett var farlig og burde unngås. Over natten endret en hel verden sine spisevaner, på lik linje som i 2002, når brød og pasta tok over "skurkerollen". Hva blir det neste. Hvor lenge er det til en eller annen ernæringsfysiolog eller autoritet forteller oss hva vi skal spise eller ikke?
En annen problemstilling er at vi sliter litt med noen argumenter rundt den farlige pastaen og brødet. "Det franske paradoks" er betegnelsen på at franskmenn og italienere kan spise brød og pasta (og drikke vin) med nytelse uten å lide av samme frekvensen av livsstillsykdommer som mange andre.
Tenk så enkelt livet er for noen dyr. Om du er panda-bjørn er bambus det beste på menyen. Innprentet i dens DNA er at bambus er kult, sunt og godt. Om du er en løve er alt annet som løper foran deg, kult, sunt og godt. Vi mennesker derimot må vurdere våre matvaner opp i mot dagens politiske retning, samfunnets økonomi, samfunnets meninger, dine venner og dine sosiale kretser sine overbevisninger, religiøse overbevisninger, geografi og masse annet. Når sluttet vi å tenke selv? De fleste mennesker vet sannsynligvis hva som er sunt. uansett hvilken retning du velger i forhold til innhold av de ulike makronutrientene (les: protein, karbohydrater og fett) så er de fleste godt inneforstått med at epler sannsynligvis er sunnere enn bacon. Man trenger ingen bok eller en annens teorier rundt dette for at det naturlige menneksets instinkter skal forstå at naturlig mat er bedre en prosessert og halvfabrikata. De fleste av oss bør slutte å skylde på at vi ikke vet hva som er rett eller feil og at en diett eller plan er bedre enn en annen. Uten å gjøre det så komplisert så vil helse, overvekt og sykdommer forbedres til det positive om vi bare våger å tenke selv og bruke en dise sunn fornuft.
Hva om kosthold er så enkelt som dette:
- spis når du er sulten
- slutt å spise når du ikke lenger er sulten
- spis ren naturlig mat som nylig har vært i live
Kanskje mat og dietter plutselig ikke var så vanskelig allikevel og at ingenting ble rett eller feil...
Noen som har noen ideer om hva som blir den neste tingen vi skal unngå blir?