Slik spiser norske 9 og 13 åringer
3 min

Slik spiser norske 9 og 13 åringer

Resultatene fra Ungkost 3 viser at kostholdet til norske barn og unge i stor grad er i tråd med anbefalingene fra helsemyndighetene, men det er likevel rom for forbedring.
Publisert: 16.08.2016
Av:
Silje Bjørnstad

15 år siden forrige Ungkost-undersøkelse
Ungkost 3 er en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge. Formålet med studien er å følge utviklingen av barns kosthold over tid. Undersøkelsen ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet. De to forrige Ungkost-studiene ble gjennomført i 1993 og 2000. I Ungkost 3 deltok 636 fjerdeklassinger og 687 åttendeklassinger som i løpet av 2015 kartla sitt kosthold ved hjelp av en internettbasert matdagbok.

Må spise mer fisk, frukt og grønt
Resultatene viser at kostholdet til barn og unge som deltok i Ungkost 3 i stor grad følger kostholdsanbefalingene fra Helsedirektoratet. De ernæringsmessige svakhetene består fortsatt av et for høyt inntak av mettet fett, tilsatt sukker, og lite frukt, grønnsaker og fisk. Det anbefales at maks 10 prosent av det totale energiinntaket per dag bør komme fra tilsatt sukker. Dagens 4.- og 8. klassinger får i seg tilsatt sukker tilsvarende rundt 12 energiprosent. I 2000 var dette tallet 17 og 19 energiprosent for 4.- og 8.klassinger, så resultatene viser uansett en reduksjon i sukkerinntaket de siste 15 årene. Det gjennomsnittlige inntaket av grønnsaker, frukt og bær (inkludert maksimalt 100 gram juice per person) hos 4.klassingene var henholdsvis 193 og 198 gram per dag for gutter og jenter. Tilsvarende mengder for 8.klassingene var 176 gram hos guttene og 198 gram hos jentene. Det gjennomsnittlige daglige inntaket av fisk lå på 24 gram per dag i begge alderstrinn, noe som er lavt.

For lite D-vitamin
Når det gjelder inntak av vitaminer og mineraler var dette stort sett i tråd med anbefalingene. Unntaket var vitamin D som var lavere enn anbefalt i begge alderstrinn og hos begge kjønn. Inntaket av jern var også under anbefalt nivå hos 8. klassingene og jentene i 4. klasse. Når kosttilskudd ble inkludert i næringsstoffberegningene, kom det gjennomsnittlige inntaket av vitamin D nærmere anbefalingene, men det var fortsatt lavere enn anbefalt nivå.

Spiser mer brød
Ifølge Ungkost 3 har blant annet brødinntaket hos norske barn økt. Det er guttene som spiser mest brød og i gjennomsnitt spiser de fire brødskiver hver dag. Jentene spiser i gjennomsnitt tre brødskiver hver dag. Undersøkelsen kan også tyde på at disse barna oftest velger grovere brødvarianter . Mer grovt brød betyr også et økt inntak av kostfiber. Ungkost 3 viser at inntaket av kostfiber har økt sammenlignet med den forrige Ungkost-undersøkelsen.

Svakheter
Det blir nevnt en rekke svakheter ved Ungkost 3 som er verdt å legge merke til. Blant annet var det et frafall blant de som ble trukket ut til å delta og man kan derfor ikke utelukke at de som ikke deltok, har et kosthold som avviker fra de andre deltakerne. Det var også en høyere andel av jenter som deltok enn gutter. Andelen med foreldre med høyere utdanningsnivå var betydelig høyere blant deltakerne i Ungkost 3 enn i befolkningen for øvrig. At barn av foreldre med høy utdanning ofte spiser sunnere er en kjent trend. Det er derfor trolig at dette vil vise et litt gunstigere gjennomsnittskosthold enn hva som forekommer i 4.- og 8. klasse- populasjonen generelt. En annen svakhet som blir nevnt i Ungkost 3 er den relativt store underrapporteringen blant 8.klassingene.

Kilde:

https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/ungkost-rapport-24.06.16.pdf

 























 

Publisert: 16.08.2016 KL. 10:53
Av:
Silje Bjørnstad
Kategori: Siste Artikkel
Gjør som tusenvis av andre. Lytt på vår podcast du også.

Har du lest disse?

I henhold til undersøkelser gjort er det bare mellom 3 og 8 prosent av vestlig europeisk befolkning som er laktoseintole...
Er det en sammenheng mellom størrelse på leggene og livsstilssykdommer.
Hvilken funksjon har glutamin på helsen?

Hold deg oppdatert på nyheter

Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.

* Ved å gi oss dine kontaktopplysninger samtykker du til vår personvernpolicy.