Hva betyr egentlig sukkerarter?
Ingredienslister
Ferdigpakkede matvarer skal være merket med bestemte opplysninger som for eksempel produktets navn, ingredienser, nettoinnhold, holdbarhet og oppbevaring. Men hvordan tolker man all denne informasjonen som er oppgitt? Nettoinnhold og holdbarhet sier seg nok selv, men ingredienslister og næringsdeklarasjon er ikke alltid like lett å bli klok på. Kort forklart så gir ingredienslister informasjon om hvilke ingredienser som finnes i produktet, mens næringsdeklarasjonen gir informasjon om hvor mye energi, fett, protein, karbohydrater, kostfiber og salt det er i matvaren. Det finnes også en del produkter som oppgir hvilke vitaminer og mineraler det finnes i produktet. I ingredienslister så vil den ingrediensen det er mest av være oppgitt først, den ingrediensen som det er nest mest av vil være oppgitt som nummer to, og så videre.
Merkeordninger
På noen matvarer finner du innholdet av energi og næringsstoffer i forhold til et veiledende daglig inntak og per porsjon. Merkeordningen kalles GDA-merking (Guideline Daily Amounts) og er utviklet av den europeiske mat- og drikkevareindustrien. Merkingen er ment å være et supplement til næringsdeklarasjonen. Både forbrukerorganisasjoner i Europa og norske myndigheter har identifisert villedende elementer ved denne merkeordningen, og de er skeptiske til merkeordningen slik den er per i dag. Helsedirektoratet anbefaler forbrukere å se etter Nøkkelhullet og innholdet av næringsstoffer per 100 gram. I tillegg til å oppgi innholdet av næringsstoffer per 100 gram, så er det også en del mat- og drikkevarer som oppgir innholdet av næringsstoffene per porsjon og/eller for det totale produktet. For eksempel kan en nøttepose inneholde 200 gram og da kan det stå oppgitt næringsdeklarasjon i både 100 gram, «per porsjon» (30 gram) og for «hele posen» (200 gram).
Ulike typer sukkerarter
Ett av de energigivende næringsstoffene som kan være mest utfordrende å tolke er karbohydrater der det noen ganger står «hvorav sukkerarter» som tilleggsinformasjon. Karbohydrater består av sukkemolekyler, men karbohydrater i seg selv betyr ikke nødvendigvis «hvitt sukker». På et produkt kan det for eksempel stå følgende: Karbohydrater: 20 gram hvorav sukkerarter 10 gram. Dette betyr ikke nødvendigvis at produktet har blitt tilsatt 10 gram hvitt sukker, men at dette er 10 gram i en eller annen form for sukkerarter.
For eksempel står det oppgitt følgende informasjon om 100 gram melk: «karbohydrat 4,6 g, -hvorav sukkerarter 4,6 gram». Dette er da naturlige sukkerarter som finnes i melka. På et annet produkt, for eksempel sjokolademelk, kan det derimot være merket med «tilsatt sukker 4%». Her har produsenten tilsatt sukker i en vare i tillegg til at det eventuelt finnes naturlige sukkerarter som opprinnelig er i produktet fra før. Ikke alle produsenter oppgir det så enkelt og greit som «tilsatt sukker» for dette kan også inngå i betegnelsen «sukkerarter» uten noe mer spesifisering. Her er det mange som mener at matvareprodusentene har en jobb å gjøre. Men hvis det ikke er spesifisert at produktet eventuelt inneholder tilsatt sukker, så kan man ta en nærmere titt på ingredienslista. Står ingrediensen «sukker» i ingredienslista er dette blitt tilsatt i produktet, og desto mer det er av en ingrediens desto høyere oppe på lista står den. Husk også at sukker finnes i ulike former og kan skrives som blant annet glukose (druesukker), dekstrose, fruktose, sukrose (hvitt sukker), glukose sirup, melasse og lønnesirup.