Dette er epidemiologi
I flere ulike utdanningsstudier finnes det egne fag som lærer studentene om helsekommunikasjon og vitenskapsteori. Dette kan for eksempel hete biomedisinsk statistikk og metode eller vitenskapelig metode og etikk. Uansett så er dette programfag hvor studentene skal tilegne seg kunnskap om å lese forskningslitteratur og hvordan de kritisk kan evaluere det som blir presentert, og da særlig i forbindelse med epidemiologi. Epidemiologi er læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi. I forbindelse med vitenskapelige studier og forskning presentert i mediene, er det en rekke ord og uttrykk man bør vite hva betyr.
Her er en kort introduksjon med forklaringer på de mest vanlige begrepene du finner i forskningsartikler og studier:
Utvalg («sample» på engelsk): De deltakerne, individider eller enheter som inngår i studien.
Randomisering: Når utvalget er randomisert er det et tilfeldig utvalg av populasjonen som er med i studien.
Blindet studie: Når man utfører blindtester i studier vil dette øke sjansen til å fjerne eventuelle faktorer som kan bidra til at deltaker eller behandler blir påvirket i sin vurdering eller resultat. Det finnes studier som er enkeltblindet og studier som er dobbeltblindet. Enkeltblindet studie betyr at deltakeren ikke vet hva slags medikant hun eller han får. Dobbeltblindet studie betyr at verken deltaker eller behandler vet hva slags medikament som gis.
Konfunderende faktorer: I studier snakkes det ofte om at resultatet er justert for konfunderende faktorer. En konfunderende faktor er en variabel som er assosiert med påvirkningsfaktoren og utfallet i en studie. Et annet ord for konfunderende faktor er bakenforliggende faktor.
Insidens: Insidens sier noe om antall nye sykdomstilfeller eller dødsfall i en bestemt populasjon i løpet av en bestemt tidsperiode.
Prevalens: Prevalens sier noe om hvor vanlig en bestemt sykdom eller annen tilstand er i en bestemt populasjon på et visst tidspunkt eller innenfor en gitt tidsperiode.
Det finnes mange ulike typer studiedesign innenfor epidemilogi for å besvare ulike typer spørsmål. Dette er noen av de mest vanlige metodene som brukes:
Kasus-kontrollstudie: Man sammenligner to deltakergrupper for å identifisere årsaks- og risikofaktorer ved en aktuell sykdom, spesiell type behandling eller tilstand som kjennetegner kasus-gruppen. Kontrollgruppen har ikke den aktuelle tilstanden, men er ellers mest mulig lik kasus-tilfellene. Kasus-kontrollstudier er som oftest retrospektive; man går tilbake i tid for å se på eventuelle påvirkningsfaktorer. Men studiene kan også være prospektive; man følger de to gruppene i bestemt tidsperiode.
Kohortstudie: Dette er et prospektiv studiedesign som vil si at man følger en gruppe deltakere over en bestemt tidsperiode for å se hvem som utvikler sykdomsplager. Ett av de viktigste målene med denne type studier er å identifisere årsaker til sykdom.
Randomisert kontrollert studie: Dette er en metode for å gjennomføre vitenskapelige forsøk når man skal dokumentere effekten av en bestemt behandling, et bestemt medikament eller lignende. Deltakerne blir tilfeldig fordelt i behandlings- og kontrollgrupper. Gruppene sammenlignes for å se eventuelle forskjeller hvor målet er å se om noe har hatt effekt. Her brukes ofte blindet eller dobbelblindet design.
Tverrsnittundersøkelse: Denne type undersøkelse kalles også prevalensstudie. Her ønsker man å samle inn informasjon om en bestemt populasjon på et gitt tidspunkt.
Metaanalyse: Enkelt forklart er dette en større analyse av flere enkeltstudier. Her har man samlet flere relevante studier hvor man sammenligner resultater fra tidligere forskning innenfor et bestemt tema, behandling eller lignende.
Pilotstudie: Dette er en form for en slags «teststudie» som gjennomføres før man eventuelt setter i gang med et stort forskningsprosjekt. Ofte involverer en pilotstudie et lite utvalg hvor hensikten er å finne ut av eventuelle svakheter med det planlagte forskningsprosjektet, og om noe bør gjøres annerledes før man setter i gang en større studie.
