Forskjellen på seier og suksess
Det er sikkert noen som ikke mener det er en forskjell. Når du vinner har du suksess og suksess får du når du vinner. Allikevel skal jeg forsøke å gi noen tanker rundt disse to velbrukte ordene.
Det er ikke så mye som kan kreves av oss mennesker enn at vi gjør vårt beste. Uavhengig av hva alle selvhjelpsbøker sier så finnes det i blant noen begrensninger som mennesker har. Det kan være så dramatisk som et fysisk handicap eller så lite som at måten du er bygget på ikke gir deg fordeler i forhold til den aktiviteten du ønsker å prestere i. Uansett hva som finnes av årsaker så er de vi egentlig burde blitt målt på innsatsen. Ikke premien eller plasseringen, ikke sammenligningen i forhold til alle andre, men om du faktisk gjorde ditt beste.
Utfordringen i dag er at vi måles opp mot alle andre. Karakterene dine måles mot andre, vekten din måles mot gjennomsnittet og styrken din måles mot kameraten og sammenligningene gjøres ofte mellom mennesker som har større eller mindre forutsetninger for å lykkes i en viss aktivitet.
På lik linje som innen trening der vi har ”responders” og ”non-responders”, det vil si mennesker som svarer bra eller dårlig på en viss form for trening har vi også det samme i mange andre områder i livet. Noen har noen kilo ekstra fordi deres genetiske disposisjon setter de i den enden av skalaen mens andre igjen er tynne på grunn av deres forutsetninger. Det eneste vi kan gjøre er å gjøre det beste med de kortene vi har. Petter Stordalen er kjent for å bruke uttrykket ”du må selge de bæra du har” som betyr nettopp det-du kan ikke ønske deg andre forutsetninger, du må klare deg med det du har.
Så kan det så være, at du har litt dårligere forutsetninger på ett felt enn andre, men sannsynligheten for at dette gjelder alle felt er ytterst liten. Der hvor du er dårligere er kanskje andre bedre, mens i andre tilfeller er du den bedre og den andre den dårligere.
Egentlig gjelder dette alle områder i livet.
Barnehager har noen begrensninger som kan være knyttet til økonomi eller andre former for ressurser som gjør at deres fokus på kosthold for barn ikke alltid kan prioriteres. Allikevel skal man ikke la være å gjøre sitt beste.
Barn på skolen har favorittemaer eller temaer de har litt lettere for enn andre. Allikevel skal man gjøre sitt beste.
Vi trenere kan ha begrensninger på utstyr eller annet. Allikevel gjør man sitt beste.
Dette handler egentlig like mye om overvekt og helseproblematikken. Det er mennesker som til tross for at de lever sunt, er i aktivitet og har en livsstil over snittet sliter med noen kilo ekstra. Det er ikke alltid man har kontroll over utfallet til 100%, men igjen så kan man bare gjøre sitt beste. Og sitt beste betyr ikke nødvendigvis at det er ditt eller mitt beste. Siden vi har ulike utfordringer, ulike livssituasjoner, ulike økonomi, ulik tid tilgjengelig og mye annet som skiller oss så er det ikke alltid at hva jeg synes burde kreves er så relevant. Til syvende og sist er det individet selv som skal gjøre det de mener er den beste innsatsen.
Dessverre er vi ikke så flinke til dette. Eller, i stedet for å dra deg inn i det kan jeg si at jeg er ikke så flink til det. I mange år trodde og mente jeg at jeg visste hva jeg kunne kreve av et individ i ulike situasjoner. Aldri har jeg vel tatt så feil. Hvem i all verden er jeg som tror at jeg vet best? Det er flaut og i ettertid innse at man tok så feil. ”Enhver person kjemper sin egen kamp” og deres kamp påvirker det de er i stand til å få til. Ikke for at dette skal være noen mulighet til å lure seg unna, men det som er enkelt for en person er ikke alltid like selvføgelig og enkelt for andre.
Ved å vise respekt for andre situasjoner og heller forsøke å forbedre forutsetningene så vil det bli lettere å hjelpe mennesker til å komme dit de vil. Enhver person som forsøker å hjelpe andre burde ha følgende målsetning ”å hjelpe individet fra der de er til dit de vil” (fritt stjålet av Sigurd Mikkelsen). Vår eneste oppgave er å få individet til å strekke seg litt utenfor sin komfortsone og bidra til å gi de litt bedre forutsetninger for at innsatsen er enda bedre. Om man da blir bedre enn naboen burde da til syvende og sist være uinteressant.
