Introduksjon:
Trening blir mer og mer populært, spesielt blant de unge. Fra et helsemessig perspektiv er dette fantastisk, spesielt når vi ser på de positive effektene trening har, både mentalt og fysisk (Noetel, 2024; Shailendra, 2022; Martínez-Vizcaíno, 2024). Samtidig opplever mange unge misnøye med egen kropp, noe som forsterkes av sosiale medier (Jiotsa, 2021; Silva, 2023). Dette er en arena der unge daglig eksponeres for slanke og muskuløse kropper som får mengder med anerkjennelse gjennom likerklikk og kommentarer.
I den forbindelse streber mange etter å oppnå samme fysikk som sine forbilder. En åpenbar utfordring er at de fleste ønsker rask progresjon, og mange unge søker etter en snarvei. Tidligere var kosttilskudd «snarveien» mot målet, som proteinpulver, kreatin, koffein og fettforbrennende piller. Disse produktene er fortsatt populære, men for flere av dagens unge ser ikke dette ut til å være nok.
Neste steg opp fra kosttilskudd kan for noen være misbruk av androgene anabole steroider (AAS). Dette er syntetiske varianter av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Tradisjonelt benyttes testosteron som en del av medisinsk behandling, men det kan også misbrukes av individer som ønsker økt muskelmasse og/eller bedre prestasjoner innen idrett, og det er liten tvil om at slike preparater har stor effekt (Bhasin, 1996). Effekten ser også ut til å vedvare over tid (Egner, 2013). Dette er en av grunnene til at mange argumenterer for livstidsutestengelse for utøvere som tester positivt.
En åpenbar utfordring med AAS er at bruken er knyttet til en rekke bivirkninger og sykdommer (Mingxing, 2025; Albano, 2021). Tidlig på 2020-tallet begynte innhold som promoterte selektive androgenreseptormodulatorer (SARMs) å florere på sosiale medier. SARMs ble markedsført som anabole steroider uten bivirkninger. Under følger en liste over ulike SARMs:
- Ostarine, MK-2866
- Andarine, S4
- LGD-4033
- LGD-3033
- TT-701
- RAD-140
- S23
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva SARMs er, hvordan de brukes, og hvorvidt man kan få de samme resultatene som steroider – men uten bivirkninger.
Diskusjon:
Androgenreseptoren (AR) er en sentral komponent i vårt hormonsystem. Disse reseptorene fungerer litt som et nøkkelhull. Vi har også spesifikke hormoner som fungerer som nøkler, eksempelvis testosteron. Når testosteron binder seg til AR, skapes en reaksjon som påvirker et bredt spekter av fysiologiske prosesser.
Som nevnt tidligere benyttes testosteron og andre steroidhormoner medisinsk for å behandle lave testosteronnivåer, redusere muskelsvinn og ved forsinket pubertet. Utfordringen med testosteron er at det påvirker store deler av kroppen. Det kan løse medisinske utfordringer, men også gi uønskede effekter som forstørret prostata, leverskade, forstørret hjerte og økt blodtrykk. Dette er grunnen til at den medisinske bruken både er begrenset og omdiskutert.
Målet med SARMs har vært å gi mer målrettet hormonbehandling, altså at molekylene fungerer vevsspesifikt. Et teoretisk eksempel kan være å behandle sarkopeni samtidig som man unngår skade på lever og økt blodtrykk.
Selv om SARMs begynte å florere på nettet for noen år siden, ble de først utviklet på 90-tallet. Formålet var å utvikle medikamenter for å behandle:
- Muskelsvinn – kjente varianter som ostarine og ligandrol øker proteinsyntesen og hindrer katabolisme.
- Benskjørhet – andarine (S4) og RAD-140 stimulerer osteoblastene og hemmer osteoklastene, noe som gir netto positiv mineralisering av beinvev.
Tross lovende funn er ingen SARMs per dags dato godkjent av Food and Drug Administration (FDA), og i 2008 ble flere av preparatene satt på WADAs liste over forbudte stoffer.
Mye av årsaken til at FDA ikke har godkjent SARMs skyldes mangel på langtidsstudier. Studiene som er gjennomført har ofte få deltakere og kort varighet. Flere studier er også produsentfinansierte, noe som kan gi bias. Majoriteten av positive funn er gjort på forsøksdyr, ikke mennesker.
Videre peker litteraturen på at SARMs kan gi bivirkninger (Vignali, 2023; Solomon, 2020), som nedsatt egenproduksjon av testosteron, leverskade, lipidforstyrrelser og synsforstyrrelser. En annen grunn til manglende godkjenning er at nye medisiner må fungere bedre enn eksisterende alternativer, med lavere risiko.
Når det gjelder bruk i treningssammenheng, er det liten tvil om at SARMs kan øke muskelmasse noe, men effekten er langt svakere enn AAS. Samtidig får man mange av de samme bivirkningene. I tillegg foregår distribusjon ofte ulovlig over nettet, med risiko for feildosering og forurensede produkter som kan skade helsen.
Konklusjon og praktisk betydning:
Selv om SARMs ble utviklet for å gi målrettet behandling med færre bivirkninger enn tradisjonelle anabole steroider, viser forskningen at det fortsatt er store utfordringer knyttet til bruken. Mangelen på langtidsstudier, lav kvalitet på eksisterende forskning og en økende mengde rapporterte bivirkninger gjør at SARMs per i dag ikke er godkjent som legemiddel. Likevel markedsføres de aggressivt på sosiale medier, særlig mot unge som ønsker rask fremgang i treningen. Dette er bekymringsfullt, da både effekten og sikkerheten er usikker, samtidig som produktene ofte selges av useriøse aktører. For unge i utvikling er dette spesielt risikabelt. Det er derfor viktig med mer kunnskap og opplysning, både blant helsepersonell og unge utøvere, for å møte dette økende problemet på en informert og helsefremmende måte.
Mer informasjon om SARM kan finnes på Antidoping Norge sine nettsider: https://www.antidoping.no/kunnskap-og-ressurser/sarm
Referanser:
Noetel, M. (2024). Effect of exercise for depression: systematic review and network meta-analysis of randomised controlled trials. Bmj.
Shailendra, P. (2022). Resistance Training and Mortality Risk: A Systematic Review and Meta-Analysis. Am J Prev Med.
Martínez-Vizcaíno, V. (2024). Physical activity is associated with lower mortality in adults with obesity: a systematic review with meta-analysis. BMC Public Health.
Mingxing, L. (2025). Adverse Effects of Anabolic Androgenic Steroid Abuse in Athletes and Physically Active Individuals: A Systematic Review and Meta-Analysis. Substance Use & Misuse, Vol. 60, 873–887.
Albano, G. D. (2021). Adverse Effects of Anabolic-Androgenic Steroids: A Literature Review. Healthcare.
Vignali, J. D. (2023). Systematic Review of Safety of Selective Androgen Receptor Modulators in Healthy Adults: Implications for Recreational Users. Journal of xenobiotics.
Solomon, Z. J. (2020). Selective Androgen Receptor Modulators (SARMs) - Current Knowledge and Clinical Applications. Sex med rev.
Bhasin, S. (1996). The effects of supraphysiologic doses of testosterone on muscle size and strength in normal men. N Engl J Med.
Egner, I. M. (2013). A cellular memory mechanism aids overload hypertrophy in muscle long after an episodic exposure to anabolic steroids. The Journal of Physiology.
Jiotsa, B. (2021). Social Media Use and Body Image Disorders: Association between Frequency of Comparing One’s Own Physical Appearance to That of People Being Followed on Social Media and Body Dissatisfaction and Drive for Thinness. Int J Environ Res Public Health.
Silva, R. C. (2023). Social media and body dissatisfaction in young adults: An experimental investigation of the effects of different image content and influencing constructs. Front. Psychol.