Introduksjon
Kjøtt er en viktig del av menneskets kosthold og en sentral kilde til høyverdig protein og essensielle næringsstoffer. De siste tiårene har det globale kjøttforbruket økt betydelig, spesielt i utviklingsland. Blant de ulike kjøtttypene skiller rødt kjøtt seg ut som et kontroversielt tema i ernærings- og helseforskning. På den ene siden har vi individer som hevder at vi bør begrense inntaket, på den andre siden har vi individer som hevder at vi bør spise så mye rødt kjøtt som mulig.
Flere epidemiologiske studier har antydet en potensiell sammenheng mellom høyt inntak av rødt kjøtt og økt risiko for kreft, særlig tykktarmskreft. I 2015 klassifiserte Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) rødt kjøtt som et sannsynlig kreftfremkallende stoff (gruppe 2A), noe som har ført til økt debatt om de helsemessige konsekvensene av et høyt kjøttinntak. Samtidig er forskningen på området preget av motstridende funn, og flere studier har ikke klart å bekrefte en entydig sammenheng. Begrensninger som små utvalg, unøyaktige forbruksdata og kortvarige studier gjør det utfordrende å trekke sikre konklusjoner. De siste årene har det også oppstått en diskusjon som ser på forskjellen mellom rent rødt kjøtt og ultraprosessert rødt kjøtt.
For å få en mer helhetlig forståelse av sammenhengen mellom rødt kjøtt og kreftrisiko er det nødvendig med omfattende analyser av store datamengder over tid. Denne artikkelen tar for seg eksisterende forskning, diskuterer utfordringene knyttet til metodikk og data, og undersøker hvorvidt globalt forbruks- og sykdomsstatistikk kan bidra til å kaste nytt lys over problemstillingen.
Diskusjon
Gjennomsnittlig årlig kjøttforbruk per innbygger har på verdensbasis økt fra 32,10 kg/år i 1961 til 62,57 kg/år i 2019. Denne trenden er spesielt fremtredende i utviklingsland som Kina (Godfray, 2018), der det årlige kjøttforbruket per innbygger har økt fra 7,62 kg/år i 1961 til 102,17 kg/år i 2019.
Vanligvis klassifiseres kjøtt i to kategorier:
Foreløpig finnes det imidlertid ingen universell definisjon som skiller de to (McAfee, 2009). Typisk defineres rødt kjøtt som kjøtt fra pattedyr, inkludert svin, storfe og lam, mens hvitt kjøtt refererer til fjærkre, sjømat og fisk.
I dag foreligger det mye litteratur som antyder at et høyt inntak av rødt kjøtt kan ha negativ innvirkning på helsen (Zhong, 2020), og flere epidemiologiske studier har rapportert en sammenheng mellom rødt kjøtt og kreft, spesielt tarmkreft (Bradbury, 2020). Videre finner man ikke tilsvarende sammenheng når man studerer effekten av hvitt kjøtt (Wang, 2020) (Pham, 2013). Basert på forskningen som foreligger har Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) klassifisert rødt kjøtt som et gruppe 2A-karsinogen i 2015 (Bouvard, 2015). 2A-karsinoget antyder at eksponering over tid sannsynligvis vil øke kreftrisiko.
Selv om det finnes litteratur som støtter påstanden om at rødt kjøtt øker risikoen for enkelte kreftformer, er det viktig å anerkjenne at det foreligger evidens som ikke gir like klar støtte til påstanden (D. D. Alexander, 2011) (Han, 2019) (Wu, 2020).
IARC anerkjenner også at karsinogeniteten av rødt kjøtt forblir svært usikker. Denne usikkerheten gjør det mer krevende å skape klare retningslinjer for inntaket av rødt kjøtt. Pr. i dag anbefaler Helsedirektoratet at inntaket av rødt kjøtt holdes til under 350 gram pr. uke.
Store deler av evidensgrunnlaget er basert på epidemiologiske studier, og noen av utfordringene som dukker opp i slike studier kan være følgende:
- Konfunderende faktorer - en tredje variabel kan påvirke både eksponeringen og utfallet, noe som kan føre til en feilaktig assosiasjon
- Informasjonsbias - feil ved innsamling av data, for eksempel unøyaktige selvrapporter eller upålitelige målemetoder, kan føre til misvisende funn.
- Omvendt kausalitet - i tverrsnittsstudier kan det være vanskelig å avgjøre om eksponeringen førte til utfallet eller om det er motsatt.
- Manglende kontroll for interaksjoner – noen assosiasjoner kan variere på tvers av undergrupper (for eksempel etter alder eller kjønn), men dette undersøkes ikke alltid grundig nok.
Selv om epidemiologiske studier har vist en sammenheng mellom rødt kjøtt og spesifikke kreftformer, vil ikke studier som dette være godt egnet til å si noe om mekanismene bak. For å forstå mekanismene bak har forskere gjennomført patologiske studier (Santarelli, 2008).
Under følger noen av mekanismene som er foreslått:
- Et kosthold med mye fett kan fremme karsinogenene via insulinresistens
- Tilberedning av kjøtt ved høy temperatur danner kreftfremkallende heterosykliske aminer og polysykliske aromatiske hydrokarboner
- Kreftfremkallende N-nitrosoforbindelser dannes i kjøtt og endogent
- Hemjern i rødt kjøtt kan fremme karsinogenese fordi det øker celleproliferasjon i slimhinnen, gjennom oksidasjon.
Pr. i dag er det vanskelig å si noe endelig rundt disse mekanismene, og vi kan derfor ikke trekke endelig konklusjoner. En åpenbar og legitim kritikk av forskningen som foreligger, er at flere studier ikke har differensiert mellom rent rødt kjøtt og prosessert rødt kjøtt. En studie fra 2024 ønsket å se på effekten av rent kjøtt og risikomarkører for kardiovaskulære helseutfall (Sanders, 2024). Forfatterne konkluderte med følgende: «Daglig inntak av ubehandlet storfekjøtt påvirker ikke signifikant de fleste blodlipider, apolipoproteiner eller blodtrykk, bortsett fra en liten økning i LDL-kolesterol sammenlignet med dietter med mindre eller ingen storfekjøtt». Disse funnene støttes delvis av to store metaanalyser som anerkjenner at det finnes litteratur som viser økt risiko for sykdom og dødelighet, men at funnene som knyttes til rent kjøtt er svake og utilstrekkelig til å gi sterke og konklusive anbefalinger (Lescinsky, 2020) (Iqbal, 2021).
Det er også gjort studier som ser på hvorvidt et høyt inntak av grønt, fullkorn, og fiber kan redusere risikoen for kreft assosiert med inntak av rent rødt kjøtt og prosessert rødt kjøtt (Maximova, 2020)
- Lavt inntak av grønt og høyt inntak av prosessert kjøtt var assosiert med en økt risiko for 15 ulike kreftformer, sammenlignet med høyt inntak av grønt og lavere inntak av prosessert kjøtt
- Lavere risiko og mindre konsekvente funn ble observert ved inntak av fullkorn, fiber, og rent rødt kjøtt.
Videre finnes det mengder med studier som antyder at det å bytte ut rent rødt kjøtt og prosessert rødt kjøtt til fordel for mer plantebasert mat har positiv effekt på helsen (Neuenschwander, 2023) (Ibsen, 2024) (Tammi, 2024).
Basert på dette vil en balansert tilnærming, der inntak av grønt, fullkorn og fiber prioriteres sammen med et moderat konsum av ubearbeidet rødt kjøtt, være en fornuftig strategi for å minimere risiko for kreft og hjertesykdom. For å gi enda mer presise anbefalinger er det behov for videre forskning som tydeligere skiller mellom effekten av prosessert og rent rødt kjøtt, samt tar hensyn til individuelle kostholdsmønstre og livsstilsfaktorer.
Konklusjon / praktisk betydning
Debatten rundt rødt kjøtt og helse er kompleks og preget av motstridende forskningsfunn. Selv om epidemiologiske studier har antydet en sammenheng mellom høyt inntak av rødt kjøtt og økt risiko for visse kreftformer, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til kausaliteten i disse sammenhengene. Mange av studiene er observasjonelle og preget av metodiske utfordringer som konfunderende faktorer, informasjonsbias og manglende kontroll for interaksjoner. Videre viser nyere forskning at forskjellen mellom rent rødt kjøtt og prosessert rødt kjøtt er avgjørende, der sistnevnte har en tydelig negativ helseeffekt.
Samtidig peker flere studier på at et kosthold rikt på plantebasert mat kan redusere risikoen forbundet med kjøttinntak. Dermed er det vanskelig å trekke entydige konklusjoner om helserisikoen ved rødt kjøtt alene, uten å ta hensyn til kostholdets helhetlige sammensetning.
På bakgrunn av den eksisterende forskningen bør anbefalinger om rødt kjøtt være nyanserte og ta hensyn til både kvaliteten og mengden av kjøtt som inntas. Videre bør individets totale kostholdsmønster vurderes, der et balansert inntak av fullkorn, fiber og grønnsaker kan bidra til å redusere eventuelle helserisikoer. For helsemyndigheter og forskere er det nødvendig med mer spesifikke studier som tydeligere skiller mellom ulike typer kjøtt og tar høyde for relevante konfunderende faktorer. For forbrukere innebærer dette at moderasjon og variasjon i kostholdet fortsatt er de beste strategiene for god helse.
Referanser
Godfray, C. J. (2018). Meat consumption, health, and the environment. Science, Vol. 361, No. 6399 .
McAfee, A. J. (2009). Red meat consumption: An overview of the risks and benefits. Meat science, Volume 84, Issue 1, January 2010, Pages 1-13.
Zhong, V. W. (2020). Associations of Processed Meat, Unprocessed Red Meat, Poultry, or Fish Intake With Incident Cardiovascular Disease and All-Cause Mortality. JAMA Intern Med.
Bradbury, K. E. (2020). Diet and colorectal cancer in UK Biobank: a prospective study. International Journal of Epidemiology, Volume 49, Issue 1, Pages 246–258.
Wang, F. (2020). Plasma Metabolite Profiles of Red Meat, Poultry, and Fish Consumption, and Their Associations with Colorectal Cancer Risk. Nutrients .
Pham, N. M. (2013). Fish Consumption and Colorectal Cancer Risk: An Evaluation Based on a Systematic Review of Epidemiologic Evidence Among the Japanese Population. Japanese Journal of Clinical Oncology, Volume 43, Issue 9, 935–941.
Bouvard, V. (2015). Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, Volume 16, Issue 16p1599-1600.
D. D. Alexander. (2011). Red meat and colorectal cancer: a critical summary of prospective epidemiologic studies. Obesity review.
Han, M. A. (2019). Reduction of Red and Processed Meat Intake and Cancer Mortality and Incidence: A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies. Annals of Internal Medicine.
Wu, K. (2020). The relationship between processed meat, red meat, and risk of types of cancer: A Mendelian randomization study. Front. Nutr.
Santarelli, R. L. (2008). Processed Meat and Colorectal Cancer: A Review of Epidemiologic and Experimental Evidence. Nutrition and Cancer.
Sanders, L. M. (2024). Beef Consumption and Cardiovascular Disease Risk Factors: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. Curr Dev Nutr.
Maximova, K. (2020). Co-consumption of Vegetables and Fruit, Whole Grains, and Fiber Reduces the Cancer Risk of Red and Processed Meat in a Large Prospective Cohort of Adults from Alberta’s Tomorrow Project. Nutrients. .
Lescinsky, H. (2020). Health effects associated with consumption of unprocessed red meat: a Burden of Proof study. Nature medicine.
Iqbal, R. (2021). Associations of unprocessed and processed meat intake with mortality and cardiovascular disease in 21 countries [Prospective Urban Rural Epidemiology (PURE) Study]: a prospective cohort study. The American Journal of Clinical Nutrition.
Neuenschwander, M. (2023). Substitution of animal-based with plant-based foods on cardiometabolic health and all-cause mortality: a systematic review and meta-analysis of prospective studies. BMC Med.
Ibsen, D. B. (2024). Substituting animal-based with plant-based foods—current evidence and challenges ahead. BMC Global and Public Health.
Tammi, R. (2024). Partial substitution of red meat or processed meat with plant-based foods and the risk of colorectal cancer. Eur J Epidemiol .