Høyt blodtrykk er en folkesykdom. Blodtrykk kan måles lett på overarmen. Et typisk og normalt blodtrykk er på 120/80, der det høyeste tallet er systoletrykket (120) og det laveste tallet er diastoletrykket (80).

Hvis blodtrykket er over 140/90 har en person hypertensjon eller høyt blodtrykk. Han kan da få blodtrykksmedisiner. 1 million nordmenn har dette og over 750 000 benytter blodtrykksmedisiner daglig.

Norske helsemyndigheter (Helsedirektoratet) har i sin veiledning til ”Grønn resept” beskrevet at de som har systolisk blodtrykk 120-139 er ”prehypertonikere”. Dette betyr at 3 millioner nordmenn har hypertensjon eller prehypertensjon.

Hvor farlig er egentlig et høyt blodtrykk? Og hvor nøyaktige er målingene som gjøres? Til det første er svaret at høyt blodtrykk ikke er særlig farlig. Til det siste er det nok å vise blodtrykket målt hos en tilfeldig person i løpet av et døgn:

Dette viser blodtrykket målt i løpet av et døgn: verdiene svinger voldsomt. Den øverste linjen viser systolisk trykk og den nedenfor diastolisk trykk. Stiplede linjer viser grenseverdiene.

Er du hos legen kl. 0930 har du hypertensjon: 175/95. Og du får blodtrykksmedisiner.

Kommer du dit kl. 1500 er du helt ok: 115/70.

De samme problemene gjelder ”andre” sykdommer som høyt kolesterol, høye triglyserider, høyt blodsukker (redusert glukosetoleranse), overvekt/fedme og inaktivitet.

Og hvordan sikres dette i dag? Noen har time kl. 0930 og andre har time kl. 15. Er dette rett og slett bingo? Spiser 750 000 nordmenn blodtrykksmedisiner helt uten grunn?

Helsetjenesten trenger bistand for til å lære mennesker ansvar for egen sykdom og egen helse. Og mennesker trenger bistand for å få tilbake trygghet på egen helse. Og dette arbeidet må gjøres i felles forståelse mellom de ulike aktørene. Beste veien til kommunikasjon med helsevesenet er å bygge faglighet og kunnskap. Kurset Risikointervensjon lærer deg hva du kan gjøre.