Populært med gulrot
Tallene viser at forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid, men at det også bør økes ytterligere. De siste ti årene har forbruket økt med cirka 24 prosent for grønnsaker og cirka 3 prosent for frukt og bær. Ser man på tallene fra 2015 til 2016 så har grønnsaksforbruket økt og det er gulrot som er den mest populære grønnsaken. Det har derimot vært noe reduksjon i forbruket av frukt og bær.
Kjøtt versus fisk
Når det gjelder inntak av kjøtt så anbefaler Helsedirektoratet at man ikke spiser mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i løpet av uken. Ifølge helsemyndighetene har nordmenn generelt et høyt inntak av kjøtt, og en tredjedel av kvinner og mer enn halvparten av menn spiser mer enn 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt i løpet av en uke. Forbruket av kjøtt har økt betydelig over tid. I løpet av de siste ti årene har kjøttforbruket økt med cirka 8 prosent, og forbruket økte også noe i 2016. Fiskeforbruket er vesentlig lavere enn kjøttforbruket. Regnet som hel urenset fisk er forbruket redusert med cirka 7 prosent i perioden 2006–2016. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut én eller to kjøttmiddager i uken med fisk – dette kan gi positive effekter både på helse og miljø.
Fortsatt for mye sukker og salt
Ser vi på sukkerforbruket hos nordmenn har det vært en jevn nedgang siden 2000, men likevel er sukkerinntaket for høyt. Helsedirektoratet anbefaler at ikke mer enn 10 prosent av energien vi spiser kommer fra tilsatt sukker, og ifølge den nye kostholdsrapporten er dette tallet nå på 12 energiprosent. Det er søte drikker, sjokolade og godteri og kaker som er hovedkildene til sukker i befolkningen. Nordmenn har også et for høyt saltinntak enn det som er anbefalt. Anbefalingen er maks 5 gram per person om dagen. Ifølge kostholdsrapporten er det gjennomsnittlige dagsinntaket av salt anslått til cirka 10 gram per person. Tallet er noe lavere for kvinner enn for menn.
Meieriprodukter
Når det gjelder forbruket av melk så har det samlede melkeinntaket gått betydelig ned de siste årene og denne nedgangen fortsatte også i 2016. Forbruket av fløte, inkludert rømme, har også minsket noe de senere årene. Ser vi derimot på forbruket av ost så har dette økt de siste årene, og det har også vært et økt inntak av fete ostetyper. Forbruket av smør og smørblandet maragarin skal ha forandret seg heller lite de siste ti årene. Det totale margarinforbruket har minsket over lang tid, men gikk noe opp i 2016. Matoljer har derimot blitt mer populært og dette forbruket skal ha økt betydelig de siste årene.
