Introduksjon
Menstruasjon kommer fra latin og betyr månedlig, og beskriver starten på den månedlige syklusen som gjør kvinner fruktbare. Det er en blødning fra skjeden som inneholder blod og slimhinnerester fra livmoren. Menstruasjon blir ofte byttet ut med forkortelser eller slengord som mensen. Uansett, mensen skal som dere forstår i utgangspunktet komme 1 gang hver 21-35 dag (ca. månedlig) og vare ca.3-7 dager. Fravær av menstruasjon, «mensen», «tante rød», «uka», (kjært barn har mange navn), er derimot en situasjon som kan oppstå, og særlig blant aktive kvinner.
En studie fra Nord-Amerika fant ut at halvparten av de aktive kvinnene hadde en eller annen form for menstruasjonsforstyrrelse, mens blant de inaktive var forekomsten av menstruasjonsforstyrrelse kun 4,2% (De Souza et al., 2010). De inaktive trente i gjennomsnitt 1,6t/uka, mens de aktive trente 7,6t/uka. En Norsk studie fra tidlig 2000-tallet så ingen sammenheng mellom treningsvolum og menstruasjonsforstyrrelser, men en sammenheng mellom menstruasjonsforstyrrelser og idretter hvor vekt er av betydning for prestasjon (Torstveit & Sundgot-Borgen, 2005). En studie fra Danmark så at 69% av utholdenhetsutøverne hadde en menstruasjonsforstyrrelse (Oxfeldt et al., 2020). Menstruasjonsforstyrrelser er altså utbredt blant aktive kvinner til idrettsutøvere og da særlig kvinner som skal prestere i estetiske idretter eller utholdenhetsidrett.
Vi vet at fysisk aktivitet har en rekke positive helsegevinster, så hvorfor kan det slå negativt ut på kvinners menstruasjonssyklus? Og hva skal man gjøre om har mista mensen?
Diskusjon
Fravær av menstruasjon innen fylte 16 år kalles primær amenoré og fravær av mensen i tre måneder eller mer etter første menstruasjon kalles sekundær amenoré. Dette er to former for menstruasjonsforstyrrelser, men vi har flere ulike former for menstruasjonsforstyrrelser som beskrevet i tekstboksen. Mer om disse og hvordan man kommer frem til om man har en menstruasjonsforstyrrelse kan du lese mer om i “the menstrual cycle health manager” del 1 og 2. En menstruasjonsforstyrrelse kan føre til mangelfull østrogenproduksjon som kan ha en rekke helsekonsekvenser. Fravær av østrogen kan blant annet ha negativ effekt på muskulatur, skjelettet og hjerte-kar systemet (Lowe et al., 2010; Manolagas et al., 2013; Xing et al., 2009). Kvinner med primær og sekundær amenoré er særlig utsatt for lave østrogennivåer og bør derfor ta tak i årsaken til forstyrrelsen. Konsekvensen av å ha en menstruasjonsforstyrrelse kan variere ut fra hvilken type man har, og foreløpig er det mye vi ikke vet om hvilke konsekvenser det eventuelt kan ha.
Mulige årsaker til menstruasjonsforstyrrelser
Dersom man ikke har fått menstruasjon, har mista mensen, har uregelmessig, kontinuerlig lang menstruasjonssyklus eller en annen oppdaget menstruasjonsforstyrrelse bør man kontakte gynekolog for å undersøke årsaken. Det kan være naturlige genetiske årsaker, eller en uoppdaget diagnose som f.eks PCOS. PCOS står for polycystisk ovariesyndrom og er en hormonforstyrrelse som rammer 10-15% av alle kvinner (NHI, 2024).
Som nevnt i introduksjonen er menstruasjonsforstyrrelser mer utbredt blant aktive kvinner enn inaktive. Hovedårsaken til dette er lav energitilgjengelighet. Energitilgjengeligheten kan enklest forklares med energiinntak minus energiforbruk på trening. Det handler altså om hvor mye energi du sitter igjen med til å dekke kroppens behov når du trekker ifra energien brukt på trening. Dersom denne er lav kutter den ut prosesser som menstruasjon. (Mer om dette kan du lese i artikkelen «mensen, hvorfor er det et sunnhetstegn?»). Gynekologisk alder, definert som antall år fra alder ved første menstruasjon (menarke) til ens nåværende kronologiske alder, vil også ha en påvirkning her (Williams et al., 2017). Loucks (2006) så en forstyrrelse i hormonproduksjon hos normalvektige kvinner med en gynekologisk alder på 5-8 år ved introdusert lav energitilgjengelighet, men ingen forstyrrelser ble observert hos normalvektige kvinner med en gynekologisk alder på 14-18 år. Det vil si at menstruasjonssyklusen er mer sårbar for påvirkning av lav energitilgjengelighet de første årene etter menarke enn 14 år seinere.
Lav energitilgjengelighet er en type stress, men vi har også andre stressorer som kan forårsake menstruasjonsforstyrrelser. Psykisk stress og evnen til å håndtere har vist å kunne skape forstyrrelser i hormonproduksjonen. Dette er ikke like lett å måle i på mennesker, men hos aper har de sett at en kombinasjonen av fysisk stress (trening), moderat kcal-restriksjon og psykologisk stress (nytt miljø) skaper flere unormale menstruasjonssyklusen sammenlignet med psykisk stress eller metabolsk stress (trening og kcal-inntak) aleine (Williams et al., 2007). I denne studien var det psykiske stresset at apene måtte bevege seg i et nytt ukjent miljø. Psykisk stress kan være andre ting enn dette, deriblant eksamen, jobbstress, reise og forstyrret forhold til mat og/eller trening (Williams et al., 2017).
Figur 1. Viser prosent unormale menstruasjonssykluser hos aper med psykologisk stress (Move) og/eller metabolsk stress (Exercise + Diet). Figur hentet fra (Williams et al., 2007).
Tiltak for å få tilbake menstruasjon
Først og fremst bør man gå en runde med seg selv for å undersøke årsaken til hvorfor menstruasjon uteblir. Dersom man har hatt menstruasjon regelmessig også forsvinner den/blir uregelmessig, er det mest sannsynlig nye stressorer i liver som forårsaker menstruasjonsforstyrrelsen. Da bør man stille seg selv spørsmål som:
-
Spiser jeg nok i forhold til energien jeg forbruker?
-
Inntar jeg nok karbohydrater på trening (les mer om dette i artikkelen til Andreas Stokkeland om Karbohydrater for utholdenhetsprestasjon)?
-
Er det nye stressorer i livet mitt nå (endringer i søvn, jobb, skole, miljø)?
Er det suboptimale forhold på enkelt av disse faktorene bør man gjøre endringer for å optimalisere disse, og da bør menstruasjon etter hvert komme tilbake regelmessig. Hvor lang tid det tar er individuelt, men blant aktive kvinner har en sett at menstruasjon har kommet tilbake regelmessig etter 12 mnd med økt daglig kcal-inntak (330 +/- 65 kcal) (De Souza et al., 2021). Finner man ikke årsaken til uteblivende menstruasjon selv eller at den ikke kommer tilbake etter nedjustering av stressorer, bør man oppsøke gynekolog for å undersøke om det kan være medisinske- eller genetiske årsaker. Ved primær eller sekundær amenoré bør man uansett oppsøke gynekolog da fravær av østrogen kan ha alvorlige helsekonsekvenser på sikt.
Konklusjon og praktisk betydning
Menstruasjonsforstyrrelser er mer utbredt blant aktive kvinner sammenlignet med inaktive. Den mest typiske årsaken til menstruasjonsforstyrrelser er lav energitilgjengelighet, men gynekologisk alder, genetikk og mengden stressorer i livet og evnen til å håndtere disse, vil også kunne påvirke. Med fravær av menstruasjon vil også østrogennivåene bli lave, noe som kan ha alvorlige helsekonsekvenser. Dersom man har hatt fravær av menstruasjon i tre måneder (sekundær amenoré) bør man ta tak i dette med en gang. Undersøk om det kan være en genetisk eller medisinsk årsak til dette ved å oppsøke gynekolog. Dersom det ikke er det, er det mest sannsynlig total mengde stress som er for stor. Det kan være lav energitilgjengelighet, mentalt stress, lite søvn og mye trening, eller en kombinasjon av disse.
Referanseliste
De Souza, M. J., Mallinson, R. J., Strock, N. C. A., Koltun, K. J., Olmsted, M. P., Ricker, E. A., Scheid, J. L., Allaway, H. C., Mallinson, D. J., Kuruppumullage Don, P., & Williams, N. I. (2021). Randomised controlled trial of the effects of increased energy intake on menstrual recovery in exercising women with menstrual disturbances: the ‘REFUEL’ study. Human Reproduction, 36(8), 2285-2297. https://doi.org/10.1093/humrep/deab149
De Souza, M. J., Toombs, R. J., Scheid, J. L., O'Donnell, E., West, S. L., & Williams, N. I. (2010). High prevalence of subtle and severe menstrual disturbances in exercising women: confirmation using daily hormone measures. Human Reproduction, 25(2), 491-503. https://doi.org/10.1093/humrep/dep411
Loucks, A. B. (2006). The Response of Luteinizing Hormone Pulsatility to 5 Days of Low Energy Availability Disappears by 14 Years of Gynecological Age. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 91(8), 3158-3164. https://doi.org/10.1210/jc.2006-0570
Lowe, D. A., Baltgalvis, K. A., & Greising, S. M. (2010). Mechanisms behind estrogen's beneficial effect on muscle strength in females. Exercise and Sport Sciences Reviews, 38(2), 61-67. https://doi.org/10.1097/JES.0b013e3181d496bc
Manolagas, S. C., O'Brien, C. A., & Almeida, M. (2013). The role of estrogen and androgen receptors in bone health and disease. Nature Reviews: Endocrinology, 9(12), 699-712. https://doi.org/10.1038/nrendo.2013.179
NHI. (2024). PCOS (Polycystisk ovariesyndrom) https://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/polycystisk-ovariesyndrom
Oxfeldt, M., Dalgaard, L. B., Jørgensen, A. A., & Hansen, M. (2020). Hormonal Contraceptive Use, Menstrual Dysfunctions, and Self-Reported Side Effects in Elite Athletes in Denmark. International Journal of Sports Physiology and Performance, 1-8. https://doi.org/10.1123/ijspp.2019-0636
Torstveit, M. K., & Sundgot-Borgen, J. (2005). Participation in leanness sports but not training volume is associated with menstrual dysfunction: a national survey of 1276 elite athletes and controls. British Journal of Sports Medicine, 39(3), 141-147. https://doi.org/10.1136/bjsm.2003.011338
Williams, N., Etter, C., & Lieberman, J. (2017). The Science of Healthy Menstruation in Exercising Women. Kinesiology Review, 6, 78-90. https://doi.org/10.1123/kr.2016-0041
Williams, N. I., Berga, S. L., & Cameron, J. L. (2007). Synergism between psychosocial and metabolic stressors: impact on reproductive function in cynomolgus monkeys. American Journal of Physiology-Endocrinology and Metabolism, 293(1), E270-E276. https://doi.org/10.1152/ajpendo.00108.2007
Xing, D., Nozell, S., Chen, Y. F., Hage, F., & Oparil, S. (2009). Estrogen and mechanisms of vascular protection. Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology, 29(3), 289-295. https://doi.org/10.1161/atvbaha.108.182279