Teori og praksis er ikke det samme
Har du noen gang laget et program enten til deg selv eller noen andre som er perfekt? Eventuelt fulgt et program du føler er perfekt? Følelsen av at alt er tatt hensyn til, øvelsene passer, det er tøft nok, mye nok og tungt nok. Pausene er korrekte. I det hele tatt: alt stemmer overrens.
Undertegnede har gjentatte ganger hatt denne følelsen, men noen ganger innser man enkelt og greit at man bommer. Det som på papiret ser så fint ut viser seg å ikke funke i praksis. Øvelsene blir for avanserte, pausen ble i praksis for korte, utførelsen skranter og den fysiologiske responsen du i utgangspunktet hadde sett for deg glimter med sitt fravær. Poenget er at man ikke alltid kan vite på forhånd hvordan noe vil påvirke organismen(kroppen) og om påvirkningen blir slik du ønsker.
Gode retningslinjer, men ingen fasit
Et viktig budskap er nok en gang å være noe kritisk. Når noe presenteres som en 100% fasit bør noen bjeller ringe for det er så utrolig vanskelig å si sikkert at noen ting er det perfekte. Vi har informasjon tilgjengelig overalt og mye presenteres som det absolutte.
Les også: Ikke tro på alt du leser
Det finnes så mange fremgangsmåter som kan gi samme resultat. Noen er helt klart bedre eller mer effektive enn andre. Vi vet at 5x5 fungerer bedre for styrke enn 2x30. Vi vet at 4x4 intervaller sannsynligvis fungerer bedre enn å bare løpe en rolig tur på 20 minutter. Vi må likevel innse at vi ikke alltid vet på forhånd og ikke alltid vet "the outcome".
Vi har retningslinjer gjennom ulike prinsipper, vi har drasnorer gjennom metoder, men vi har ingen fasit. Du kan gjerne lete etter den, men du vil med all sannsynlighet aldri finne den.
