Viktigheten av å prioritere familie
For en drøy måned siden gikk min elskede mamma bort. Vi satt og så henne kjempe den tøffeste kampen i sitt liv og innså raskt at hun kom til å tape. Det satte alt i perspektiv. Det første som skjedde etter at vi fikk beskjeden var at min kjære Kine sa "nå slipper du alt, ingenting er viktigere enn dette, og det er ingenting du ikke kan fikse etterpå." Disse ordene var så viktige, de gjorde at jeg kunne få bekreftelse på at jeg ikke behøvde å ha dårlig samvittighet for andre ting jeg ikke fikk gjort. De gjorde at jeg kunne legge all min energi på å støtte min mor og min familie, i vår tøffeste kamp noen gang. Dette vil jeg resten av livet være takknemlig for. Det var ingenting som forble usagt, ingen takk som ikke ble sagt, ingen følelser som ikke kom frem og ikke minst en følelse av at vi ikke kunne kjempet hardere. Vi gjorde virkelig alt vi kunne, fra å undersøke med andre sykehus, studere forskning, konsultere med flere og i dag kan vi si at dette var en kamp vi aldri kunne vunnet. Det gjør det på en måte enklere. Eller enklere, jeg har alltid trodd jeg ar vært en mann som skulle kunne håndtere en slik situasjon. Hvor feil tok ikke jeg. Det er et hull i min sjel som jeg ikke forstår hvordan noengang skal kunne bli borte og en smerte jeg ikke trodde jeg kunne føle.
Lærdommen av denne hendelsen er at man skal ære sin familie, man skal "hedre sin far og sin mor". Jeg vet at absolutt ikke alle har vært så heldige som meg og mange av dere, men forhåpentligvis finnes det noen i ditt liv som er viktigst for deg.
Lædom nr 1: aldri prioriter noe eller noen over de menneskene som betyr mest for deg
Venner
I situasjonen vi var i var noen mennesker helt fantastiske. Den sterkeste opplevelsen fikk jeg når en av mine aller beste venner kom på besøk til min mor noen dager etter at hun fikk beskjeden om at hun var syk. Matlysten var ikke tilstede, men sjokoladepudding kunne hun får i seg. Dagen etter når jeg kom på besøk hadde han kjørt ens ærend og handlet sjokoladepudding og satt den ved hennes sykeseng, uten å fortelle, bare fordi han ville hjelpe. Du et hvem du er, og fra bunnen av mitt hjerte var denne handlingen helt uerstattelig og noe min mor og min familie aldri vil glemme. Så lite som en sjokoladepudding, allikevel så stort som å gi noen et "takk". Jeg vet at min mor smilte til det siste på grunn av dette.
På lik linje som at man sier at forsikringer har to priser, en før og en etter ulykken eller skaden så er gode venner de som er der når man virkelig trenger de.
Lærdom nummer 2: "gode venner er de som går inn når andre går ut".
De riktige menneskene
Trening er i perioder som dette ganske langt nede på stigen. Allikevel er det noe de fleste av oss som leser dette liker å gjøre. Resultater kan i blant være veldig fraværende og ut fra dette året kan jeg trekke noen lærdommer.
Treningsglede er et oversett tema. Det er ingen tvil om at trening kan gjøres smart og ikke-smart, men uten en glede i å gjennomføre kommer man ofte til kort. Hvor fascinerende det enn er med alle trender og metoder som kommer så er jeg fortsatt fan av god gammeldags trening. Med det mener jeg det som skjedde på 1970-2000 tallet. I min verden er det perfekte senteret et der du har hantler og stenger, men også leg extension, leg curl, tåhev, haclift, nedtrekk og sittende roing, bicepsmaskiner, ja og nei maskiner og sist men ikke minst et godt miljø. Igjen er mennesker alt, Personlig tror jeg at en av årsakene til den tøffe bransjen i dag ikke er feil utstyr men ikke de helt riktige menneskene.
"People are not our greatest asset, the right people are our greatest asset"
I den tøffe konkurransen i da trenger vi mennesker som får oss til å føle oss velkommen. Det krever at man er flink til å ansette en "people person" et menneske som får deg til å føle deg vel. Da spiller det liten rolle hva slags utstyr du har. Vi har en tendens til å glemme at treningssenteret for mange er deres tredje arena etter jobb og hjemme og det skulle vel bare mangle at vi skulle være hyggelig når de velger å komme til oss.
Jeg er umåtelig takknemlig for alle de som når AFPT startet våget å tro på meg og visjonen og til alle de som har kommet i årene som har fulgt.
"If I have been able to see far, it is because I have been standing on the shoulders of giants..."
Lærdom nummer 3: De gjelder å velge de riktige menneskene.
Treningslede
Tilbake til treningsglede. Treningen du faktisk gjennomfører med innsats er den som fungerer best. Jeg er fortsatt fascinert over både meg selv og andre som fortsatt letter etter den beste treningen. Vi bytter programmer hele tiden i håp om at dette gjør utslaget. Det vi gemmer er at det er innsatsen som er det avgjørende. SÅ stor forskjell er det ikke på en knebøy og front knebøy eller knebøy og benpress, eller markløft fra kloss eller gulv. Løsningen ligger mer i å finne det du liker og gjøre det med innsats.
Vår AFPT Convention gav meg mange nyttige tanker. De smarteste hjernene i verden leter fortsatt etter det riktige og beste uten å helt lykkes. Det alle deriomot er enige om er at man må nyte det på veien, hvis ikke vil det ikke gjennomføres.
Lærdom nummer 4: Gjør det du liker
Ha riktig fokus
Jeg har i mange år blitt lei meg og skuffet når vi har fått klager. Jeg føler meg mislykket og at vi gjør en dårlig jobb. Det handler veldig enkelt om fokus. Når man slår på nyhetene er det fort gjort å la seg overbevise om at verden går under. Det er ytterst sjelden du hører om de gode gjerningene og da er det lett å tro de ikke finnes. På samme måte er det få som skirver til oss eller kontakter oss for å skryte og da er det lett å ikke se det gode vi gjør. Allikevel når vi løfter blikket har jeg akkurat nå for året: 174 eposter der noen har fortalt at valget om AFPT og PT utdannelsen var helt riktig og har forandret livet deres. Vi arrangerte Convention i september der foreleserne sa at dette var den beste behandlingen de har fått noengang av noen arrangør. Jeg har 7 uformelle henvendelser om hva som skal til for å jobbe hos oss. Vi har mange hundre barnehager som har benyttet seg av tilbudet om gratis utdannelse, vi har betalt lønn slik at et titalls mennesker kan gi mat til familien sin, du som en av våre studenter redder verden, en person om gangen, ved å gi de muligheten til å ta smartere valg i hverdagen. Når jeg løfter blikket så LYKKES VI VELDIG GODT. Det beste med alt er at vi langtifra er ferdige. Vi har mange planer videre med både nye utdannelser, vår 2016 Convention og masse mer.
Lærdom nummer 5: ikke glem å ha det riktige fokuset, mest av alt i tunge stunder.
Balanse i hverdagen
Det er lett å la det vi gjør til vanlig bli altoppslukende. Det er lett å finne den nødvendige balansen mellom av og på. Det stedet der reisen blir det viktige. Tilogmed på toppen av Mt Everest kan man bare være i ytterst kort tid så seieren er ofte kortvarig. Det som gir lykke er å nyte veien med de riktige menneskene ved din side.
Det er tid for alvor men det er også tid for lek. Som voksen er tiden for lek viktigere enn noengang fordi vi så sjelden gjøre det. For moro skyld så oberseverte jeg min datter på vei fra utgangsdøren til bilen en dag forrige sommer. Turen på 10 meter tok 1,5 time. Hver stein skulle studeres og hvert dyr skulle følges med på. For ikke å snakke om trappen, den var jo veldig spennende. Hvordan kan jeg være et forbilde dersom jeg ikke klarer å nyte hver dag? Om ikke jeg kan finne balansen, hvordan kan jeg lære noen andre å få det?
Derfor mener jeg mer enn noengang at alt har sin tid. Det er tid for trening og alvor og det er tid for lek. det er tid for mat utenskyldfølelse og det er tid for å tenke seg litt om. Mest av alt handler det om å vite når man skal være av og når man skal være på.
Lærdom nummer 6: Balanse er viktig
Ambisjoner
Hvert eneste år har jeg satt meg tøffe mål. Mange av de har vært for tøffe, noe jeg egentlig forstod når jeg satte de. Derfor har jeg gjort en liten endring. Jeg har ikke senket målene eller ambisjonene men har gitt meg selv litt mer tid til å nå de. I stedet for 3 måneder til ditt eller datt så har jeg gitt meg lenger tid. I år er målet å bare ta valg som vil bidra til å gjøre at jeg tar best mulig vare på helsen og som kan bidra til at jeg får være her lengst mulig. I tillegg vil jeg i alle situasjoner alltid sette familie først. Utover det skal jeg prioritere mer tid med de menneskene som jeg vet bryr seg om meg og oss og som vi er glad i.
Når det gjelder trening så er målet å kunne få til et gjennomsnitt på 4 dager i uken gjennom året. Totalt vil det være 200 treninger fordelt 50/50 på ren styrke og noen form for kondisjon. Det betyr ikke at jeg skal løpe eller sykle, men gjøre en kondisjonsaktivitet som jeg liker.
Ambisjonene som menneske er enkle:
- jeg skal hver dag streve etter å være den beste pappaen, ektemannen og vennen jeg kan være
- Jeg skal forsøke å gi mer enn i 2015 til samfunneti form av arrangementer, økonomisk bidrag og via Stiftelsen Sunne Barn.
- Jeg skal nyte reisen mer og være mer her og nå enn før. året har minnet meg på at tid er det eneste vi aldri får igjen og da vil jeg bruke den best mulig.
Lærdom nummer 7: Ha litt mindre "hastverk" og se på ting i et lengre perspektiv.
Helse
Om man ikke har helse har man ingenting. Av den anledning vil helse prioriteres i større grad enn tidligere. Andre får prioritere ren prestasjon så fokuserer jeg på det som er viktig for meg i dag. Det var en tid når prestasjon var alt og på en måte er jeg glad for at den tiden nå er litt over. Hvor gøy det enn er så sammenligner man seg alltid med andre og uansett hvor man snur seg vil man tape mot noen. Helse derimot er en reise uten tidsbegrensing. Den eneste muligheten vi har til å vite om vi har lykkes er når livet er over. Om vi da har gjort fel valg kan vi ikke gjøre noe. Det betyr at reisen er det viktige.
Av den grunn er også en av de fagsamlingene vi setter opp for året Optimal Helse- hvordan leve lengst og best mulig.
Jeg kunne selvfølgelig satt opp mange til men det viktige er oppsummert her. Jeg håper du har gjort deg noen nyttige refleksjoner og er på vei til ditt beste år.
