Kontroll på egen kroppsvekt vs kontroll på stasjonære apparater og døde vektskiver
5 min

Kontroll på egen kroppsvekt vs kontroll på stasjonære apparater og døde vektskiver

Til ettertanke for alle som trener. Lasse Tufte lufter sine tanker om egenvektetrening vs tradisjonell styrketrening.
Publisert: 18.12.2013

Av Lasse Tufte

 

Kontroll på egen kroppsvekt vs kontroll på stasjonære apparater og døde vektskiver

Det har lenge vært umåtelig populært å flytte på døde vekter, enten i form av vektskiver på en stang eller gjennom et trinsesystem i et stasjonert apparat.

Hvor godt trent man var ble til og med vurdert ut ifra hvor mye død vekt man klarte å løfte i en gitt retning, gjerne ikke mer enn 1 gang. Ord som atletisk og gjennomtrent ble ofte brukt for å beskrive de som kunne løfte mest død vekt.

Vi ser hvert eneste år nye «trender» som kommer for å revolusjonere treningsmarkedet. Ordet trend i seg selv er vel ikke egentlig et ord vi ønsker å være assosiert med når det kommer til trening og livsstil. I de fleste andre settinger der begrepet «trend» brukes, representerer dette noe som er nylig har blitt populært uavhengig av funksjonalitet og er forventet å bli erstattes av en ny «trend» i løpet av relativt kort tid. Noen av disse treningstrendene har dukket opp som et svar på en etterspørsel i markedet, men majoriteten av de er kommersielt skapt – ofte av treningssenterbransjen selv.

I en treningssenterbransje som har gått fra å være tradisjonelt kommersiell fremfor funksjonell, har vi nå sett en endring i hele markedet, som beveger seg i riktig retning. Denne endringen kan så smått spores tilbake til den gangen man fant ut at RedCord (da kjent som Therapy Master), også kunne anvendes til funksjonell trening, ikke bare til rehabilitering på et fysikalsk institutt. Frem til da var det stort sett kun en apparatavdeling, en cardioavdeling og en frivektsavdeling på ditt lokale treningsstudio. Det fantes minimalt med fri gulvplass til alternative treningsformer. Man kunne tenke seg at mangelen på kunnskap og kreativitet hos nyutdannede pt’er, hvis utdannet i det hele tatt, også representerte en utfordring for bransjen sin utvikling. Det er fortsatt mange tilfeller der kunder som «Lise» på 32 med en stillesittende kontorjobb og et ønske om å komme i aktivitet blir presentert for det samme «standard» treningsprogrammet som «Martin» på 16 som ønsker å bli størst mulig fortest mulig.

Når det er sagt så har jeg personlig ingenting imot vektløfting eller tradisjonell styrketrening. For noen så vil dette alltid være den beste treningsformen som fungerer best for dem iht. deres personlige målsetting. Men i dag vet vi så utrolig mye mer om trening enn hva vi gjorde for 5 og 10 år siden, så vi har kunnskap nok til å kunne sette oss et mål først og tilpasse treningen vår deretter. Det handler om tanken bak den individuelt tilpassede treningen. Den treningen vi driver med bør være et resultat av en reflektert tankeprosess:

Hva er min status pr. I dag?
Hvorfor trener jeg?
Hva ønsker jeg å oppnå med treningen min?
Er treningen i seg selv målet, eller et middel for å nå et mål?
Skal treningen være overførbar til noe spesifikt?

Flere av utdanningsinstansene har tatt ansvar og utdanner i dag mer kompetente Personlige Trenere med større grad av fokus på funksjonalitet, overføringverdig og indivitudelt tilpasset trening – samtidig som treningssentrene stadig øker tilretteleggingen for alternative treningsformer. For mange mennesker vil det være et bedre mål å starte med å lære kontroll av egen kroppsvekt uten ytre belastning. Trening med egen kroppsvekt er forventet å være verdens 3. raskest voksende trend. I mine øyne er ikke verdens første og mest naturlige treningsform noen trend (les: http://www.afptblogg.no/egenvektstrening-calisthenics-street-workout/)

Egenvektstrening er en treningsform som stiller høyere krav til koordinasjon, balanse, kjerne- og støttemusklatur enn mye av den tradisjonelle styrketreningen. Etterhvert som grunnleggende øvelser som push-ups, sit-ups og pull-ups, som de fleste kjenner fra tidlig alder, finnes det mange måter å avansere på. Det siste året har rekvisitter som slynger, strikker og diverse medisinballer blitt standard utstyr på mange treningssentre. Dette tar egenvektstreningen til nye høyder i form av å kunne jobbe med ustabile ledd fra opphengspunkter. For å ta en øvelse de fleste kjenner til kan vi sammenlikne den tradisjonelle «benkpressen» med ulike variasjoner av egenvektstrening. Hvis «Espen» kan løfte 150 kg i benken, men ikke greier å gjennomføre vanlige push-ups i slynger grunnet ustabilitet, så vil jeg påstå at det er meget bra dersom «Espen» sitt mål er å kunne løfte 150 kg i benken. Dersom «Espen» sitt mål derimot alene eller i tillegg til å løfte 150 kg i benken er å være i god form, atletisk, allsidig eller gjennomtrent – vil jeg påstå at «Espen» foreløpig ikke har nådd sitt fulle potentiale.

Personlig lar jeg meg i mye større grad imponere av kroppskontroll og funksjonalitet der prestasjon står i fokus fremfor antall kg som løftes – med mindre antall kg som løftes er selv målet, med fare for å gjenta meg selv.

«If you cannot move your body and control it, what business do you have moving other objects outside of you”
- Ido Portal


Til ettertanke....

Publisert: 18.12.2013 KL. 09:45
Kategori: Trening
Gjør som tusenvis av andre. Lytt på vår podcast du også.

Hold deg oppdatert på nyheter

Vi sender ut nyhetsbrev regelmessig med gode tilbud, fagartikler, tips, oppstartsdatoer og annen informasjon om våre studier.

* Ved å gi oss dine kontaktopplysninger samtykker du til vår personvernpolicy.