Introduksjon
Salg av kosttilskudd er en milliardindustri og når du kjøper et tilskudd forventer du at produktet inneholder det som står på deklarasjonen. Allikevel er det godt dokumentert at enkelte tilskudd kan inneholde ingredienser som ikke står oppført på deklarasjonen (Jagim, 2023). Som utøver risikerer du i verste fall å avlegge en positiv dopingprøve ved å benytte kosttilskudd (Zapata-Linares, 2024).
Overnevnt litteratur har i stor grad fokusert på hvorvidt et tilskudd kan inneholde ingredienser som ikke står på deklarasjonen, men hva vet vi om faktisk mengde av en gitt ingrediens i henhold til deklarasjonen? I denne artikkelen skal vi se nærmere på en nylig publisert studie som analyserte innholdet i kommersielle gels, et produkt som benyttes mye innen utholdenhet (Tiller, 2024). Formålet med produktene er i hovedsak å tilføre energi, og i noen tilfeller elektrolytter.
Diskusjon:
Karbohydrater er det viktigste næringsstoffet for å prestere innen utholdenhetsidrett, spesielt ved høy intensitet og langvarig aktivitet (Burke, 2011).
De vanligste produktene på markedet er:
Nylig ønsket en gruppe forskere å analysere innholdet i åtte kommersielle gels for å se om det samsvarte med deklarasjonen. Merke som ble testet var:
- Gu Energy
- Honey Stinger
- Hüma
- Maurten
- Näak
- Precision Fuel
- Science in Sport
- Spring Energy
Produktene ble sendt til analyse hos uavhengige laboratorier akkreditert av FDA (Food and Drug Administration).
Metodene som ble benyttet var henholdsvis høytrykksvæskekromatografi kombinert med massespektrometri. Alle produkter ble testet for vekt, energiinnhold, og karbohydrater.
Tabell 1 viser en oversikt over opplyst innhold på deklarasjon og faktisk innhold. Resultatet viser at det var liten differanse mellom opplyst vekt og faktisk vekt. Energiinnholdet i produktene varierte fra 100-360 kcal pr. servering. Her ble det observert en nokså stor differanse mellom opplyst innhold og faktisk innhold. Samtidig er det viktig å understreke at alle produktene, med unntak av ett produkt, ligger innenfor akseptabel feilmargin på 20%. Produktet som havnet utenfor hadde 71% lavere innhold av energi enn opplyst på deklarasjonen. Mengden karbohydrat pr. servering lå mellom 22-90 gram karbohydrat. Med unntak av Spring Energy, ble det ikke rapportert om stor forskjell mellom opplyst innhold og faktisk innhold. Spring Energy inneholdt 72% mindre karbohydrater enn opplyst.
Tabell 1: Opplyst innhold vs faktisk innhold i produkter testet. Hentet fra: What’s (Not) in Your Supplement? An Energy and Macronutrient Analysis of Commercially Available Carbohydrate Gels.
Figur 1: Oversikt over faktisk innhold.. Det grå området illustrerer 20% akseptabel differanse i innhold. Hentet fra: What’s (Not) in Your Supplement? An Energy and Macronutrient Analysis of Commercially Available Carbohydrate Gels.
Som illustrert i figur 1 viste en analysemetode benyttet i studien at energimengden (sort firkant) ofte var noe høyere på deklarasjonen enn det faktiske innholdet. Det samme var gjeldende for innholdet av karbohydrater (hvit runding).
Praktisk betydning og konklusjon:
En viktig del av forskningen, er å se nærmere på den praktiske betydningen. Hvordan vil differansen i innhold påvirke en utøver?
I dag ligger konsensus for inntak av karbohydrater på mellom 30-90 gram pr. time avhengig av intensitet og varighet. Ved bruk av majoriteten av produktene som ble analysert vil man havne innenfor denne anbefalingen, gitt at man tilfører riktig antall gels ettersom differansen mellom opplyst innhold og faktisk innhold er meget lav. Ser man derimot på Spring Energy, er det tydelig at dette produktet vil resultere i inadekvat tilførsel av karbohydrater.
Opplyst innhold av karbohydrater: 45 gram pr. 54 g (én servering)
Faktisk innhold av karbohydrater: 12,5 gram pr. 50 g (én servering)
En utøver vil i teorien treffe anbefalingen på 90 gram pr. time ved å innta 2 gels fra Spring Energi (45 gram karb x 2 = 90 gram), men vil i virkeligheten kun få i seg 25 gram. Dette er såpass lavt at det med stor sannsynlighet vil påvirke prestasjonen negativt. Den store differansen i energiinnhold kan potensielt øke risikoen for negativ energibalanse og lav energitilgjengelighet.
Basert på funnene i denne studien er det tydelig at de fleste produkter ligger innenfor akseptabel feilmargin på henholdsvis 20%. Samtidig skal det nevnes at det kun ble testet åtte leverandører, noe som er en åpenbar svakhet. Resultatene understreker også viktigheten av at utøvere holder seg oppdatert om kosttilskudd og ulike produkter, ideelt sett via et støtteapparat.
Referanser:
Jagim, A. R. (2023). Prevalence of adulteration in dietary supplements and recommendations for safe supplement practices in sport. Front. Sports Act. Living.
Zapata-Linares, J. (2024). Contaminants in Dietary Supplements: Toxicity, Doping Risk, and Current Regulation. Int J Sport Nutr Exerc Metab .
Burke, L. M. (2011). Carbohydrates for training and competition. J Sports Sci.
Tiller, N. B. (2024). What’s (Not) in Your Supplement? An Energy and Macronutrient Analysis of Commercially Available Carbohydrate Gels. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism.