Nøkkelpunkter

• Energitilgjengelighet er definert som den mengden energi som er igjen for å dekke fysiologiske behov etter at man har trukket fra energien som er blitt brukt til trening.
• Vedvarende lav energitilgjengelighet over tid vil både kunne ha negative konsekvenser for helse og prestasjon.
• Kunnskap og bevisstgjøring rundt denne problematikken er viktige for å kunne forebygge helsekonsekvensene.
   

Introduksjon

Energitilgjengelighet er definert som den mengden energi som er igjen for å dekke fysiologiske behov etter at man har trukket fra energien som er blitt brukt til trening¹. I 2005 ble det publisert forskningsfunn fra den internasjonale olympiske komiteen (IOC) som ble definert som «den kvinnelige utøver triaden»². Dette ble på det tidspunktet definert som en kombinasjon av spiseforstyrrelser og menstruasjonsforstyrrelser som ytterligere førte til reduserte østrogenverdier samt andre hormoner og reduksjon i benmasse. I 2007 kom det ytterligere funn som redefinerte kriteriene og hvilke komponenter som måtte være til grunn. Disse var da energitilgjengelighet, menstruasjonsforstyrrelser og benhelse. Forskingen har siden den tid økt i omfang hvor man har sett at det ikke kun er disse komponentene som er aktuelle, men enda flere komponenter som kan påvirkes ved langvarig lav energitilgjengelighet. Dette inkluderer blant annet metabolisme, menstruasjonssyklus, benhelse, immunforsvar, proteinsyntese, kardiovaskulær helse og psykisk helse. Fordi dette også påvirker menn, ble IOC nødt til å redefinere terminologien og dette ble da omdøpt til «Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S) i 2014. 

 Diskusjon

I nyere tid har beskrivelsen av energitilgjengelighet blitt oppdatert og blir nå definert som forholdet mellom energiinntaket og energiforbruket uttrykt relativt til individets sin fettfrie kroppsmasse¹. Studier som har sett på energitilgjengelighet og effekt på hormoner og benhelse har funnet et minimumsnivå av energitilgjengelighet på ~30 kcal/kg fettfrimasse/dag for å ikke ha negative effekter på disse markørene. Inntak ≤ 30 kcal/kg fettfrimasse/dag har vist seg å kunne føre til lavere nivåer av hormoner, hvilestoffskiftet og reduksjon av andre fysiologiske funksjoner. Hvis dette lave energinivået vedvarer, vil det i lengden kunne medføre negativ effekt på helse (figur 1) og prestasjon (figur 2). Det finnes idretter som skiller seg ut og har en større risiko for å ha lav energitilgjengelighet. Idretter som sykling, roing, løpere, jockeys og andre idretter hvor estetikk og idretter hvor man er nødt til å holde en gitt vekt for å konkurrere ser ut til å være de som er mest utsatt³.

Figur 1: Negative helse effekter av lav energitilgjengelighet.

Figur 2: Negative effekter på prestasjon av lav energitilgjengelighet.

Lav energitilgjengelighet har vist hos kvinner å føre til forstyrrelser i menstrasjonssyklus, reduksjon i stoffskifte, reduksjon av appetitt-regulerende hormoner som leptin, oxytocin, økning i sultfremmende hormoner som ghrelin, peptid YY og adiponectin, reduksjon i insulin og IGF-1, samt økning i stresshormoner kortisol og økning i veksthormoner³. Mange av disse hormonelle endringene kommer nok mest sannsynlig som et resultat av at kroppen prøver å spare på energi for å ivareta fysiologiske behov i kroppen. Det er ikke like mange studier som har blitt gjort på menn i dette området, men en effekt man har sett er lavere testosteron verdier ved langvarig lavt inntak av energi. Man har også sett en reduksjon i hvilestoffskiftet hos både menn og kvinner ved lav energitilgjengelighet.

Kvinnelige utøvere er mer utsatt for jernmangel, men her har man også sett en økt risiko for jernmangel ved lav energitilgjengelighet. Hos yngre utøvere, både menn og kvinner, har man sett en reduksjon i vekst ved lav energitilgjengelighet over tid. Dette kan muligens forklares delvis grunnet reduksjonen i IGF-1 som forekommer ved langvarig lav energitilgjengelighet. En reduksjon i østrogen har vist seg å være assosiert med åreforkalkning. I de mer alvorlige tilfellene av lav energitilgjengelighet som man ser ved spiseforstyrrelser har man også sett andre negative effekter på kardiovaskulær helse som for eksempel lavt blodtrykk og hjerterytme forstyrrelser. Det har også blitt rapportert i disse alvorlige tilfellene av lav energitilgjengelighet problemer med fordøyelse som forstoppelse, diare´ og problemer med endetarmen.

Benhelse er også et tema som får mye fokus når det kommer til lav energitilgjengelighet. Dette skyldes at flere utøvere, spesielt kvinner viser redusert bentetthet og styrke i skjelettet, samt en økt risiko for benbrudd. Utøvere som svømmere, syklister, jockeys og løpere ser ut til å være mer utsatt. Dette kan også muligens skyldes at disse idrettene ikke har aktiviteter som direkte belaster skjelettet og dette kan medføre at styrken ikke bevares like bra. Man har med andre ord også andre faktorer kombinert med lav energitilgjengelighet som kan gjøre at man er mer utsatt for dårligere benhelse.

Man ser også en negativ effekt på immunforsvaret ved lav energitilgjengelighet, blant annet ved at man er mer utsatt for øvre luftveisinfeksjoner. Det er også blitt dokumentert negative effekter på psykisk helse. Blant annet så ser man at man er mer utsatt for depresjoner og håndterer stress mye dårligere. Risikoen er også høyere for å utvikle spiseforstyrrelser med lav energitilgjengelighet over tid.

Prestasjon ser også ut til å lide ved varig lav energitilgjengelighet. Reduksjon i kognitiv funksjon, humør, økt risiko for sykdom, økt risiko for skader, reduksjon i restitusjon, samt reduksjon i treningskapasitet er noen av de negative effektene man har sett ved lav energitilgjengelighet over tid. 

Konklusjon 

Med bakgrunn i disse negative konsekvensene har IOC hatt stort fokus på forskning og anbefalinger som gis videre til idrettsutøvere for å redusere risikoen for dette. Det viktigste er å ha kjennskap til problematikken og hvilke konsekvenser dette kan medføre. IOC har også gitt anbefalinger med hensyn til hvor mye energi man bør spise om man skal opp i vekt, ned i vekt eller holde seg vektstabil (tabell 1).

Tabell 1: Oversikt over anbefalt energiinntak
 

Praktisk betydning

Kunnskap og bevisstgjøring rundt denne problematikken er viktige for å kunne forebygge helsekonsekvensene. Videre kan det for mange oppleve som utfordrende å oppnå sine mål/målsetninger og samtidig ivareta helsen. Det kan derfor være gunstig hvis dette ikke kan unngås å legge inn faser hvor man er mer bevisst på å få i seg tilstrekkelig med energi og la de negative konsekvensene normalisere seg og reversere seg. Kontinuerlig og kronisk lav energitilgjengelighet bør unngås og man bør etter beste evne holde seg over 30 kcal per kg fettfrimasse per dag.

Referanseliste

1. Areta JL, Taylor HL, Koehler K. Low energy availability: history, definition and evidence of its endocrine, metabolic and physiological effects in prospective studies in females and males. Eur J Appl Physiol. 2021;121(1):1-21. doi:10.1007/s00421-020-04516-0

2. Mountjoy M, Sundgot-Borgen J, Burke L, et al. The IOC consensus statement: beyond the Female Athlete Triad--Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S). Br J Sports Med. 2014;48(7):491-497. doi:10.1136/bjsports-2014-093502

3. Mountjoy M, Burke L, Ackerman KE, et al. International Olympic Committee ( IOC ) Consensus Statement on Relative Energy Deficiency in Sport ( RED-S ): 2018 Update. Int J Sport Nutr Exerc Metab. 2018:1-19. doi:10.1136/bjsports-2018-099193