Helse er et omdiskutert begrep og det finnes ulike definisjoner av dette begrepet. Helsebegrepet har vært forankret både i idéen om det optimale og ideen om det normale (Mæland, 2005;24). World Health Organization (WHO) slo i 1946 fast at helse handler om ”mer enn fravær av sykdom og svakhet”.
Helse ble definert som ”fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velbefinnende” (Mæland, 2005). Mæland (2005) sier at helsebegrepet kan tenkes som fravær av sykdom, det kan være noe man har; helse som en ressurs, eller det kan være slik man fungerer; helse som velbefinnende.
Ser man helse på bakgrunn av hvordan man fungerer i det daglige, kan man oppleve god helse til tross for sykdom. Innenfor det medisinske feltet har begrepet livskvalitet i hovedsak vært forbundet med en subjektiv opplevelse av sykdom og behandling.
Den vanligste oppfatningen av helse i den vestlige kulturen er nok helse som fravær av sykdom. Hvis man ser på helse på denne måten ødelegges god helse i det man får en sykdom (Mæland, 2005).
Fire av fem nordmenn beskriver helsen sin som god selv om mange av disse lever med kroniske helseplager (Helse og Omsorgsdepartementet, 2003). Hele én av tre har lidelser eller sykdommer som skaper ulike konsekvenser for dem i hverdagen, og for én av åtte i befolkningen påvirker plagene hverdagen i stor grad.
Alle mennesker vil møte på ulike former for helseplager i løpet av livet i større eller mindre grad. Ordet helseplage kan brukes om alt fra en ufarlig forkjølelse til alvorlige livstruende sykdommer, og det er ingen mennesker som kan gå gjennom et langt liv uten å oppleve helseplager i større eller mindre grad. Det er vanskelig å skille mellom hva som er plager man må forvente å få gjennom et langt liv, og plager som skaper større problemer og er i behov av behandling (Ihlebæk & Eriksen, 2003). En lege diagnostiserer pasienters helseplager ved hjelp av sin kunnskap om symptomer knyttet til ulike helseplager og lidelser, mens subjektive helseplager registreres ved å spørre den som selv opplever plagene hvordan dette er. Subjektive helseplager er altså ikke stilt på bakgrunn av en leges objektive funn, men på bakgrunn av pasientens egen subjektive opplevelse av plagene.
Det finnes ingen klare grenser på hvor man kan/bør skille mellom hva som er normale plager som man kan forvente å ha i løpet av et langt liv og plager som er i behov av behandling.
Subjektive helseplager er utbredt i normalbefolkningen. Det er mer vanlig å ha opplevd plager i løpet av en måned, enn ikke å ha opplevd noen plager i større eller mindre grad. I en undersøkelse utført i et representativt utvalg i den norske befolkningen hadde over 95 % opplevd subjektive helseplager i løpet av den siste måneden (Eriksen, Ihlebæk, & Ursin, 1999). Blant de som rapporterte om subjektive helseplager de siste 30 dagene, var det mest vanlig å ha mer enn en plage. Det var kun 11 % av mennene og 5 % av kvinnene som kun rapporterte om en subjektiv helseplage i utvalget på 1200 personer fra ulike yrkesgrupper. Undersøkelsen viste også at kvinner har generelt flere og mer alvorlige plager enn menn, og at de eldre ofte hadde flere og mer alvorlige plager enn de yngre (Ihlebaek, Eriksen, & Ursin, 2002).
Hvordan plagene oppfattes av den enkelte og hvilke konsekvenser disse plagene får for funksjonsnivået og dagliglivet er individuelt og påvirkes av mange faktorer, som ikke nødvendigvis er knyttet til den fysiske helsen direkte. Arbeidssituasjon, sosioøkonomisk forhold, mestring og andre psykologiske faktorer har stor innvirkning på opplevelsen av subjektive helseplager og hvilke konsekvenser plagene har (Ihlebæk & Eriksen, 2003).
Det vil, med andre ord si, at de fleste mennesker opplever subjektive helseplager i ulik grad i hverdagen. Utfordringen til oss alle vil dermed kanskje være hvordan mestrer og håndterer vi hverdagen til tross for de plagene vi opplever.
Referanser:
Eriksen, H. R., Ihlebæk, C., & Ursin, H. (1999). A scoring system for subjective health complaints (shc). Scandinavian Journal of Public Health, 27(1), 63-72.
Helse og Omsorgsdepartementet. (2003). Resept for et sunnere norge: Folkehelsepolitikken. Oslo: Helse og Omsorgsdepartementet.
Ihlebaek, C., Eriksen, H. R., & Ursin, H. (2002). Prevalence of subjective health complaints (shc) in norway. Scandinavian journal of public health, 30(1), 20.
Ihlebæk, C., & Eriksen, H. R. (2003). Occupational and social variation in subjective health complaints. Occupational Medicine, 53(4), 270-278.
Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid: I teori og praksis (2. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl.
