Fettforbrenning: Midt oppe i alt...kan det være smart å tenke seg om...
De siste årene har intervalltrening vært promotert som den eneste måten å gå ned i fett på...i hvertfall den raskeste måten. Det er jo ingen tvil om at med alle andre ting konstant så vil den aktiviteten som forbrenner flest kalorier vinne så resultatet er ikke så overraskende. Allikevel finnes det mange faktorer rundt dette som påvirker om vi skal ta dette som ”den eneste og fulle sannhet”.
Livsstil og appetitt.
Selv om forskning på intervalltrening viser fantastiske resultater skal vi ikke glemme bort at disse studiene oftest er isolerte studier. Det vil si at de ikke tar hensyn til kosthold, livsstil eller annen type trening og dermed kan ikke resultatene tilskrives intervalltreningen alene. Man har spekulert i at intervalltreningen setter ned sultfølelsen grunnet den store frisetningen av katekolaminer og dermed kan jo vektreduksjonen faktisk være et resultat av et lavere inntak av kalorier og ikke selve treningen direkte.
Total treningsmengde.
Et trenende individ som plutselig bestemmer seg for å gå ned i vekt må ta hensyn til den totale treningsmengden som utføres. Et intervallprogram mer enn 2-3 ganger i uken er så godt som umulig å gjennomføre for et normalt individ uten å enten bli skadet eller overtrene seg. Noen legger bare intervalltreningen til på toppen av et allerede tøft program, noe som kan fungere en kort periode, men som ofte gir utslag i skader og overtrening. For delen med lavintensiv trening er at den ikke belaster kroppen like mye og dermed kan utføres oftere og med lenger varighet enn intervaller.
Vårt slankende individ som både reduserer kalorier, trener styrketrening OG legger til intervalltrening presser grensene for hva man tåler.
Skaderisiko.
Uten tvil er intervalltrening mye mer belastende for kroppen enn lavintensiv trening. Risikoen for skader øker betraktelig og må tas hensyn til.
Evnen til høyintensivt arbeid.
En nybegynner er ofte i dårlig stand til å jobbe på høy intensitet. For at intervalltrening skal brenne kalorier må individet være i stand til å presse seg hardt. Siden nybegynnere ofte er i dårlig stand til dette vil effekten av intervalltrening være begrenset.
Sprintere som bare trener intervaller er slanke...
...og vektløftere er små. Har det aldri falt noen inn at vektløftere har korte armer da dette hjelper de i deres idrett ved å forkorte distansen vekten skal løftes i. Svømmere har ofte lange armer, men det betyr jo like lite at du får lange armer av svømming som at du får korte armer av vektløfting.
Ofte brukes utsagnet om hvor slanke sprintere er i forhold til de som løper maraton. Noen ganger forsterkes dette av: ”det er bare å se på alle de tykke menneskene som løper maraton”. Tror neppe noen hadde tittet inn i et vanlig treningssenter, sett mangelen på slanke muskuløse individer og uttalt ”trening på senter hjelper ikke, du blir bare fet med lite muskler”.
Faktum er at gener også spiller en stor rolle og treningen av sprintere på toppnivå er flersidet og involverer ikke bare korte intervaller, men også fokus på kosthold, styrketrening og også...skrekk og gru, noen former for lavintensiv aktivitet.
Når det gjelder fettreduksjon så finnes det noen så godt som ubøyelige regler:
- Man må skape et kaloriunderskudd for å gå ned i vekt
- Man må trene styrketrening og innta tilstrekkelig protein for å opprettholde muskelmasse
- Alt annet avhenger av situasjonen.
Måtene å skape kaloriunderskudd kan gjøres ved å redusere inntaket eller øke forbruket. Inntaket er som alle vet styrt av maten vi spiser og drikker og forbruket styrer vi med alle former for trening og aktivitet. Ja, intervalltrening brenner masse kalorier om du er i stand og i fysisk form til å utføre de, men det gjør også lange gåturer.
Essensen av alt dette er klar: alt fungerer, til sin tid. Intervalltrening er for et veltrent individ en god måte å bruke kalorier på, samt påvirke hormoner på en slik måte at det bidrar til vektreduksjon. Forutsetningen er at vi tåler det. Rolige turer kan vi gjøre mer av, mye mer av, og er dermed et minst like godt verktøy i kampen mot overflødig fett. Kostholdet styrer individet selv og dette er jo den aller enkleste måten å skape et kaloriunderskudd på.
I en normal verden for en normal person er følgende treningsdose sannsynligvis det meste vi kan tolerere, spesielt på et kaloriunderskudd:
- 2-3 tunge styrkeøkter pr uke.
- 2 intervalløkter.
- 3-5 økter med rolig, ofte meget rolig aktivitet, eksempelvis gåturer.
