Dagens status

I Norge har 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i tredje klasse (gjennomsnitt 8,3 år) overvekt eller fedme. Under seks prosent av jenter og gutter i denne aldersgruppen har fedme, henholdsvis omtrent 5 prosent av guttene og 3 prosent av jentene (Hovengen & Strand, 2011). Disse tallene er hentet fra Folkehelseinstituttets barnevekststudie i 2010. Både denne og Helsedirektoratets landsomfattende undersøkelse i 2005 (Kolle, 2009) viser at overvekt og fedme er noe hyppigere blant jenter enn gutter i denne aldersgruppen, mens det er omvendt blant tenåringer.
Dette vil si at nesten hvert fjerde barn på 8 og 12 år i Oslo i dag går under kategorien overvektig. Undersøkelsen viste markante forskjeller fra f. eks indre øst der tallene var på over 28 % og Oslo vest der det var 15,1 %.

Til tross for disse variasjonene viser både denne og lignende undersøkelser at det er et problem i alle deler av landet og i alle sjikt av befolkningen.  Og alt tyder dessverre på at disse tallene bare er økende.
Det er stor risiko for at overvektige barn tar med seg høy vekt inn i voksen alder, og risikoen for dette øker med antall overvektige medlemmer av familien. Foreldre er viktige rollemodeller for barn, både for kosthold, matvalg og vaner for fysisk aktivitet.

Overvektige barn kan oppleve stigmatisering og mobbing, noe som leder til lav selvfølelse og lavere livskvalitet. Overvektige barn har en økt risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse senere i livet, samt andre sykdommer som type-2 diabetes og enkelte kreftformer.
De vanligste årsakene til barns overvekt er uheldige kostholdsvaner, inaktivitet og lang daglig tid til TV og annen skjermaktivitet. Økt skjermtid kan bidra til utvikling av overvekt gjennom redusert aktivitet, økt inntak av mat og påvirkning fra næringsmiddelreklame.

Utviklingen fra 1970 til etter 2000

Vi har lite data om vektutviklingen blant barn i Norge. Veiinger og målinger på helsestasjonene og skolene er ikke samlet i ett register eller en studie. To unntak fra dette er en studie fra Bergen som viser vekt- og høydemålinger med 30 års mellomrom, og en studie av fireåringer i Tromsø. Disse viser at det har skjedd en økning i andelen barn med overvekt og fedme.

• I Bergen fant forskerne at andelen tunge barn hadde blitt tre-fire ganger større fra 1971-74 til 2003-06. Grensen for tunge barn ble satt ved den såkalte 97,5 prosentilen for vekt/høyde (Waaler, 1983). I øvrige vektgrupper var det små endringer. Sammenlikning mellom aldersgrupper viste størst økning blant 7-11-åringene (Juliusson, Bjerknes 2008, Juliusson 2007).
• I Tromsø fant forskerne at andelen fire år gamle jenter med overvekt økte fra 7,4 til 16,8 prosent i perioden 1980-2005. Blant gutter var det økning fra 7,6 til 8,8 prosent (Dvergsnes 2005). Forskjellen mellom kjønnene skyldes trolig at det i fireårsalderen er biologiske forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder vekt- og høydeutvikling.
• Undersøkelser i Oslo og Nord-Trøndelag tyder på at det også blant ungdom er en økende andel som har høy vekt (Heggebø 2003, Bjørnelv S).

Hva kan vi gjøre?

90 % av norske barn er i barnehagen på fulltid og i løpet av disse fem årene inntas det rundt 5000 måltider. I korte trekke så tilbringer barn flere timer i våkne tilstand i barnehagen enn hjemme med foreldre og foresatte. Derfor virker det avgjørende at kunnskapen om mat bør være god for å gi de beste foutsetningene for et friskt og sunt liv. Dessverre er det ikke helt slik at barnehagepersonale genrelt har god nok kunnskap. I 2014 ble det utført undersøkelser som viste at kunnskapen var mangelfull i barnehagene.

Med det utgangspunktet bestemte vi oss for å gjøre en forskjell. Kunnskap er avgjørende for å kunne ta riktige valg. Når man vet bedre, gjør man bedre og vi bestemte oss for å gi kompetanse til den gruppen som har den største påvirkningen på våre barn, barnehagen.

Hva innebærer tiltaket?

Hver eneste barnehage i Norge, ved siste opptelling 6296 barnehager får tilbudet om en GRATIS KOSTHOLDSVEILEDERUTDANNELSE hos AFPT. Dette innebærer at 6296 barnehager med 287.000 barn og 93.500 ansatte får et tilbud som kan bidra til å gi de bedre kunnskap og forståelse av kosthold og helse.

Hvordan gjør man det?

På våre sider går du inn og fyller inn nødvendig informasjon. Når dette er gjort vil du kontaktes av oss der vi sikrer at kunnskapen forankres i hver enkelt barnehage. Det er viktig for oss at kunnskapen og gaven kommer til sin rett og derfor blir du også bedt om å fortelle hvordan du og din barnehage har tenkt å benytte kunnskapen til barnas beste. Utover dette tar vi som en selvfølge at du og din barnehage benytter muligheten på en måte som kommer flest mulig mennesker til gode.

Hvorfor gjør vi dette?

Vi er selv foreldre til 3 barn, som alle har gått i, går i, eller kommer til å gå i barnehagen. Det betyr at manglende kompetanse også vil påvirke våre barn. Vi er av den oppfatning at vår og andre foreldres rolle er å gi alle barn de forutsetningene de behøver for å håndtere livet den gangen vi ikke lenger er her og en av de aller viktigste faktorene i denne sammenhengen er god helse.

Derfor er dette tiltaket like nødvendig for våre barn som for alle andres og vi valgte å ikke sitte på sidelinjen og se på, men i stedet å gjøre noe med det.

Vi håper å med dette å kunne bidra til å gi muligheten til å øke kompetansen blant en utrolig viktig yrkesgruppe som vi har overlatt en stor del av ansvaret for våre barn til. Vi kan selvfølgelig verken tvinge noen til å ta i mot tiltaket, men vi håper at alle involverte parter ser fordelene av å øke sin kompetanse innen områder som er totalt avgjørende for våre barns helse.

Vi har valgt å ta dette steget og håper alle som får muligheten benytter seg av den.

Med håp om at Norge en dag er verdens sunneste land og at vi var noen av de som bidro.