Asymmetri er vanligere enn ingen ubalanser
Det er lett å bli engstelig og frustrert over ubalanser du selv har funnet ut av eller blitt gjort oppmerksom på. For eksempel har du kanskje en skulder som er litt mer fremoverskøvet enn den andre? Kanskje er vinkelen på kragebenet litt annerledes på den ene enn den andre siden? Kanskje har du en fot som er litt mer plattfot enn den andre?
Første spørsmål er så: er det et problem og skaper det smerte? Dersom du ikke har smerter, og ikke plages på noen måte i hverdagen behøver det ikke være noe problematisk i det hele tatt. Kan det på sikt skape et problem? Ja og nei. Alt avhenger selvfølgelig av hvor stor ubalansen er, og om den blir verre. Det interessante er at mange henger seg opp i de ubalansene som er synlige for oss selv, og mener at disse skaper smerte. Hva om vi hadde visst om alt som er galt med oss?
Hvor vanlig er asymmetri, degenerative forandringer og dysfunksjoner?
Veldig vanlig. Og det finnes mange studier som bekrefter dette. I studiet ” Prevalence of abnormal hip findings in asymptomatic participants ”(1) så man på hoftene til menn og kvinner(60% menn) med en gjennomsnitsalder på 37. Deltakerne ble tatt bilder av med MR og resultatene viste blant annet at det var skader på labrum(leddleppe) hos 69 % av deltakerne. De fant abnormiteter hos 71% av alle som var med i studien.
Et annet studie(2)som tok MR av deltakerne viser at 34 % av alle forsøkspersonene hadde en rotatorcuff skade. Når de sorterte ut for personer over 60 år hadde enda flere samme tilstand. Det interessante er at man kan ha denne typen problematikk uten å være klar over det eller å ha vondt i skulderen. I omtrent 10-40 % av skuldrene hos vanlige folk uten smerter finner man denne typen skade.
Det samme gjelder for øvrig når det kommer til prolaps. Mange har en prolaps eller flere uten å være klar over det. For alt jeg vet kan jeg selv sitte med to prolapser i L5-S1 i skrivende stund. Heldigvis behøver det ikke bety at det er et problem eller at jeg har smerte. Så lenge man ikke får en nevrologisk påvirkning i form av at det skapes trykk mot nervus ischiadicus, har man ofte ikke smerte ved prolapser. Man kan også ha et forstadie til prolaps(bukning) som heller ikke nødvendigvis behøver være problematisk.
Behøver ubalanser og skader å være et problem?
Ja, og nei. Etter å ha lest det som står over er det jo nærmeste slik at plutselig ingen skader er farlige. Det er ikke det jeg sier. Poenget er at man kan ha dyfunksjoner og og ”skader” uten at man i det hele tatt visste om det og at det skaper et problem. Derfor er frykt for smerte et interessant tema siden folks oppfattelse av skader, alvorlighetsgrad og mer er ulik. Det finnes eksempler på mennesker som ikke har vondt i ryggen helt til de er hos en lege og får se bilder av ryggen som viser prolaps. I øyeblikket de får beskjeden(og selv er av en oppfatning om at det er farlig) kommer smerten. Derfor handler det ofte i slike tilfeller om hvordan man ordlegger seg og ikke minst at man er flink til å fjerne folks frykt for smerte og bevegelse.
Ubalanse og asymmetri i praksis
Ta en titt på bildet under. Hva er det første du legger merke til? At det er mye vekt, ja det stemmer. Hva annet? Antakelig at personen(Dmitry Klokov) står i valgus. Hva annet? Venstre ben står plassert langt foran høyre ben. Det kan da ikke være bra. Han må da få komplikasjoner som følge av det, tenker du kanskje? Vel, slik tenkte jeg selv også mye tidligere, men etter hvert innser man at selv om det finnes god og dårlig teknikk, er det ikke slik at alle må stå identisk, løfte identisk og alltid løfte perfekt.
Man må faktisk snu litt om på tankegangen. For Klokov(som er en av de aller beste vektløfterne i verden), er hans benposisjon helt fin. Han har antakelig en asymmetri(det ser ut som han har en hofte-deformitet av noe slag) eller tidligere skade som gjør at han står slik. Alternativt kan det hende han rett og slett bare løfter bedre og finner mer styrke i den posisjonen. Se igjen på fotposisjonen hans på klippet under.
Hva det betyr
Når det gjelder trening bør man absolutt streve etter å ha så bra teknikk og så bra posisjonering av kroppen som mulig til en hver tid, men ulike kropper krever ulik teknikk. Gå ut av den strenge boksen og innse at ting må tilpasses. Det finnes ingen textbook perfekt mal på hvordan en knebøy skal se ut fordi den må tilpasses hver enkelt. En av årsakene til at noen kan tillate større deviasjoner fra det vi anser som perfekt er at de tåler det. De har en annen toleranse enn folk flest har. For eksempel tåler klokov mye bedre å dette inn i hofte og knevalgus enn laila på 40 som ikke har trent noe særlig før. I tillegg er valgus en naturlig støtdempings og energilagringsmekanisme(som ikke folk flest bør benytte seg av), men nok en gang skrur det litt om på hva man ofte tidligere har tenkt er det ideelle. Eksemplene fortsetter; mange har overpronerte føtter, men hva er egentlig for mye overpronasjon? Dette finnes det heller ingen klar definisjon på og derfor kommer det hele ned til om man har et problem med det eller ikke.
Alle har ulike dysfunksjoner og ubalanser. Noen av dem er vi født med, noen av dem pådrar vi oss, noen av dem kan vi jobbe for at skal bli bedre, mens andre bare er sånn.
Tilpass treningen til dine ubalanser og prøv å jobbe for å sikre best mulig muskulære balanser, for eksempel mellom styrke i fremside og bakside. Gjør justeringene som kroppen din fungerer best til, og tren hardt på den måten som er optimalt for deg.